DIAPASON D’OR TIL DET NORSKE SOLISTKOR
Ti år etter at Det Norske Solistkor mottok sin første Diapason d’Or, har koret mottatt nok en for sin innspilling av Bachs Motetter sammen med Ensemble Allegria.
Med overskriften «Musiker og poet» beskriver kritikeren Gaëtan Naulleau korets versjon av motettene som en «poetisk dimensjon uten sidestykke» og omtaler Grete Pedersen og koret som en «tour de force» i farger, korklang og gjensidig tillit. Han kaller produsent Jens Braun og Pedersen for lyd-alkymister, og er tydeligvis godt kjent med hennes og korets tidligere utgivelser: – Gi henne en bukett av folkesanger (White Night, 2010) eller en girlander av julesanger (Ros, 2013), og sammen med Det Norske Solistkor tilfører hun umiddelbart klanglige rom man ikke har hørt maken til. De har resultert i den geniale As Dreams (2016) – et dykk ned i Lachenmanns, Nørgaards, Saariahos og Xenakis’ netter (Diapason d’Or, cf.n 655). Vi ventet ikke det samme med Bach.
Men Naulleaus tvil ble tydeligvis gjort til skamme: – I Komm, Jesu, komm, er konturene uklare (Pedersen leker seg utmerket i alle nyanser av skarphet), men det poetiske bildet forblir forståelig ned til minste bestanddel. Slik får kommaet foran «Jesu» et nytt rom, en annerledes ånd for hver repetisjon i denne dobbelkorige påkallelsen. Oppfordringen forsterkes, mildnes og faller til ro, som en forberedelse til ordene «Mein Leib ist müde» («Mitt legeme er trett») hvor Bach i en perfekt bue avslutter denne introduksjonen, skriver Naulleau, som fortsetter skamrosen et godt stykke til. Han deler begeistringen med blant andre Klassiskmusikk.coms kritiker Martin Anderson som ga platen en 6’er.
– Det er eventyrlig å få gullmedalje for et album med musikk av Bach, sier Grete Pedersen. – Vi sammenlignes med de mest prominente Bachtolkerne: Monteverdi Choir and Orchestra og Bach Collegium Japan har spesialisert seg på eldre musikk, men Solistkoret er kjent for å bevege seg mellom sjangre, stilarter og tidsepoker. Vi ble derfor litt ekstra overrasket denne gangen. Jeg har klokkertro på at vi utvikler oss som musikere ved å utsette oss for det ukjente og uhørte. På vårt forrige album, As Dreams, skiftet sangerne mellom plystring, skrik og ekstrem vakker sang i skjønn og uskjønn forening. Jeg tror dette tilfører vår tolkning av motettene noe spesielt.
Det franske magasinet Diapason deler hver måned ut gullpriser til de CDene som får de beste anmeldelsene.
Kritikken i Diapason er oversatt til norsk av Ingeborg Dalheim.
Bilde: Det Norske Solistkor. Foto: Marte Christensen.
