OPERASJEFEN SELV!
Bjørn Simensen var operasjef i atten år, og nå er boken om hans liv og karriere utkommet på Gren Forlag. Hans motto er «Det må skje noe!», og det er ikke ende på alt som har skjedd. Simensen er en idésprøyte, et kraftsentrum og en som aldri gir seg. Boken er full av historiske fakta, politiske og andre kamper, og morsomme anekdoter, der han selv ofte får et knallbra siste ord. Som da verdensstjernen Pavarotti skulle synge i Operaen og det ble klaget over hvor dyre billettene var: «Man kan få Bernstein for halvparten!» «Synger han?» spurte Simensen.
Hans eget liv er ikke mindre dramatisk enn det som foregår i musikkteatret. Etter en noe trøstesløs barndom, via en utrolig mengde småjobber, folkehøyskole og Brigade Nord, endte Simensen som journalistlærling i Fredrikstad Blad, og gikk derfra til en rekke lokalaviser i landet. Han var aktiv i avholdsbevegelsen og i Venstres ungdomslag, og ble 22 år gammel formann i Ålesund Konsertforening. Kulturlivet lå hans hjerte nær.
Først og fremst ville han bli sanger, og han søkte seg til Operaskolen. Innen han nådde siste opptaksprøve hadde han også søkt og fått kulturadministratorstillingen i Sandefjord. Han tok dyden på byen, het det, vet å sette opp vovede filmer, men viktigere: han fikk liv i byens konsertliv, med abonnementskonserter, opera, filharmoni, kammermusikkserier og jazz. Neste stopp var som konserthussjef i Göteborg, der han fikk en flying start med Göteborg Symfoniorkesters 75-årsjubileum. Deretter bidro han til å få orkesteret opp i internasjonal divisjon, både kunstnerisk og gjennom sponsorvirksomhet – blant annet en epokegjørende Volvo-avtale.
I 1984 slo han ut alle konkurrerende søkere, og fant sin plass som sjef i Den Norske Opera på Youngstorget. Han innførte opera på originalspråket, dertil tekstmaskin. Dessuten hentet han inn verdens største operastjerner som gjester: i en sesong sto Pavarotti, Domingo og Carreras på scenen, og det var lange billettkøer i operapassasjen. I løpet av sine atten år som operasjef bestilte han tyve norske operaer, og fikk oppført atten av dem.
I sitt avbrekk som sjefredaktør i Dagbladet (1990-95), tok han dyden på avisfrie norske søndager. I all hemmelighet fikk han lansert landets første søndagsavis.
I 1997 ble han hentet tilbake til Operaen igjen, kjempet frem nytt operahus og sto i byggestormen til det nye huset ble åpnet i 2008. I juni 2002, da Stortinget enda en gang diskuterte om det skulle bygges opera i Oslo eller ikke, arrangerte operasjefen folkefest i Operapassasjen på Youngstorget i påvente av avgjørelsen. Han har alltid vært en eventmaker av klasse, og pressekonferansen ved bokutgivelsen – i Thon Hotel Opera, selvsagt – ble et event av klasse.
Meningen var nok at Simensen skulle skrevet boken selv, men etter fire slag måtte han oppgi tanken, og overlot etter hvert oppgaven til forfatter og journalist Ottar Julsrud. Boken har den fengende tittelen Operasjefen, noe han av og til også ble kalt som redaktør av Dagbladet.
For anledningen henter vi frem Klassisk Musikkmagasins intervju med Bjørn Simensen etter at Bjørvikaoperaen hadde åpnet og han selv gikk av som operasjef.
