TO FILOSOFER «MAKE WAR, NOT LOVE»
Endelig en relevant opera, sier Norman Lebrecht om Ella Milch-Sheriffs Kjærlighetens banalitet, som nylig ble uroppført i Regensburg Oper.
Die Banalität der Liebe (The Banality of Love)
Regensburg Oper
ANMELDT AV NORMAN LEBRECHT
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
Foto J. Quast / Regensburg Oper
Kjærlighetshistorien er ubestridelig sann, brevene er offentlig tilgjengelige.
I 1924 forførte en filosofiprofessor ved Marlburg-universitetet den smarteste studenten i klassen sin. Han var Martin Heidegger, 36 år gammel og gift, på vei til å bli en kapasitet på sitt område. Hun var Hannah Arendt, 18, jødisk med musebrunt hår og antagelig jomfru. Heidegger misbrukte sin makt og stilling til å utnytte en hodestups forelsket student. I dagens ordbruk var han en overgriper.
Han kom til å formulere sin kvasi-eksistensielle teori om «Dasein» (Væren – menneskelig Væren – tilstedeværelse). I april 1933 ble han utnevnt til rektor ved universitetet i Freiburg, og avslørte seg som en ivrig tilhenger av nazi-regimet. Arendt måtte forlate Tyskland, og fant i 1941, etter en omflakkende tilværelse, tilhold i New York, der hun underviste i i filosofi ved New School og omgikkes med Manhattans intelligensia.
Ubegripelig, kanskje utilgivelig, opprettholdt Arendt en romanse per korrespondanse med den motbydelige Heidegger, både gjennom nazi-årene og etter. I et dagboknotat i 1953, beskriver hun ham som en rev som prøver å lure sitt bytte inn i en felle der han selv allerede er fanget. Var hun en villig deltager i hans tankespill? Eller et offer for Stockholm-syndromet, der den kidnappede forelsker seg i sin kidnapper? Uansett er denne affæren dypt instruktiv som «case» i samtidens #Metoo-hysteri, en akademisk anatomi av sjelekval og fysisk misbruk.
Lite kjærlighet
Den israelske komponisten Ella Milch-Sheriff har bearbeidet dette til et toakts drama ved Regensburg-operaen, særdeles passende i en liten by i Tyskland. Tittelen, Kjærlighetens banalitet, er et ordspill på Arendts berømte uttrykk «ondskapens banalitet», slik hun (feilaktig) beskrev Adolf Eichmann ved Holocaust-rettsaken der han ble dømt til døden.
Fra første scene er det lite kjærlighet å finne i handlingen. Heidegger bruker fysisk makt og personlig utstråling til å rive den unge Arendt bort fra oppmerksomheten hun får av jevngamle, forelskede studenter, og gjør henne til sin elskerinne. Hennes intellektuelle utvikling, fastspent til hennes erotiske utdannelse, er limt til Heideggers mektige sinn. Uten faktisk vold, utsetter Heidegger henne for forskjellige former for utnyttelse og fangenskap.
Milch-Sheriff demper hardheten i forbindelsen deres med boblende vidd. Heidegger akkompagnerer seg selv på mandolin som en middelalder-trubadur mens han underviser. Brokker av Wagner, Mahler og Bernstein sørger for en musikalsk kontekst rundt denne kulturelle konfrontasjonen. Åpningstakten fra Deutschland über alles muterer i moll til et sykelig utslett av ondskap som sprer seg utover. Krigen om tanker og ideer utkjempes av et utmerket orkester og et partitur av betydelig raffinement.
Magnet for øye og øre
Regensburg, en by med 100.000 mennesker, har et elite-ensemble på sangersiden. Deres nyeste rekrutt, Sara Maria Saalmann, har allerede tidlig i 20-årene en tilstedeværelse på scenen som står i motsetning til hennes smale skikkelse. Hennes små bevegelser er som en magnet for øyet, hennes rolige behandling av komplekse fraser er det samme for øret.
Vera Semeniuk forlener den eldre Arendt med mer sympati enn partituret tildeler rollen; Angelo Pollak viser ingen forsonende trekk i den unge Heidegger; Adam Kruzel som den eldre synes å være like korrumpert kroppslig som åndelig. Salen var nesten full på den forestillingen jeg overvar, og operaen står på repertoaret i resten av sesongen, til sammen 12 ganger.
I en tid da «ny» opera er et synonym for abstraksjonene til Kaija Saariaho og George Benjamin, strir dette pulserende, fullstendig menneskelige dramaet med samtidige og nylige konflikter, som angår sjel, kropp, kjønn og nasjonalitet. Det er en av disse sjeldne operaene som har noe relevant å si om vår forvirring i dag.
