HVA SKJER I OPERAEN?
Allerede fire måneder før påtroppende operasjef Annilese Miskimmon tiltrer, er hun i konflikt med sangsolistene. Det skyldes et brev hun har sendt dem om at hun går inn for å droppe faste sangstillinger til fordel for åremålskontrakter. Saken eksploderte i NRK i går og både sangernes tillitsvalgte, Henrik Engelsviken og Den Norske Opera & Balletts direktør Nils Are Karstad Lysø har vært intervjuet om saken. Sistnevnte påstår at det er kunstneriske og ikke økonomiske årsaker til at de ønsker åremålskontrakter. Mon det.
I sangsolistenes tariffavtale står det at forutsetningen for at DNO&B kan ta inn sangere på åremål, er at det er ansatt femten faste solister. Pga operaens anstrengte økonomi i 2016, gikk solistene i fjor med på ikke å erstatte fem faste stillinger som var blitt ledige etter sangere som var gått av med pensjon, under forutsetning av at disse ble besatt i 2017. Når meldingen fra den påtroppende operasjefen nå er at hennes innstilling til den nye tariffavtalen kun er å benytte åremålsstillinger, er det klart at det blir bråk. At Kulturdepartementet i tillegg har varslet at de planlegger å erstatte sangsolistenes pensjonsavtale med en treårig etterlønn, er det enda større grunn til bråk.
Midt i det hele røper kilder som står arkiv.klassiskmusikk.com nær at forholdet mellom påtroppende operasjef og nylig tiltrådte musikksjef, Karl Heinz Steffens, heller ikke er det beste. Han oppnår ikke kontakt og vet ikke hva han skal dirigere til høsten. Heller ikke norsk presse har klart å oppnå kontakt med Miskimmon det siste døgnet. Hvilken start ser hun egentlig for seg i august?
Når krybben er tom, bites hestene. Lysø kan si så mye han vil om at det er kunstneriske årsaker til at de vil gå over til åremålskontrakter. Det koster å drive opera. Det koster å opparbeide gode ensembler. Det trengs mye trening for å bli gode i dette krevende faget. Norge er ikke Tyskland, der sangsolister kan velge og vrake i operahus. Vi har ett – og et halvt – operahus, men det halve i Bergen er kjent for ikke å slippe til norske sangere. Disse slipper til en viss grad til i et, heldigvis, økende antall region- og distriktsoperaer, med kanskje en til noen få oppsetninger i året. Vi har en av verdens minste operahøgskoler, som tar opp fire masterstudenter i året. Fire. Ikke akkurat noen overproduksjon. Hvilken fremtid byr vi dem?
Opera er sang, dans, teater, musikk. Ikke hus. Hva var vitsen med å reise et av verdens flotteste operahus i Bjørvika? Hva er vitsen med 650 ansatte i et operahus der det ikke er rom for 15 sangsolister?
Foto: Erik Berg/DNOB
