SPELLEMANNPRISEN 2018
Da er resultatene for årets Spellemannprisutdeling klar og fordelingen er, med et klassisk blikk på saken, like besynderlig som den pleier. Av totalt 25 utdelte priser gikk tre til kunstmusikkfeltet. Mens populærmusikk deles inn i kategorier som Indie, Popgruppe, Popsolist, Urban, Rock, Metal, Blues, Årets Album og Årets låt, er Klassisk én kategori, der juryen må sammenligne soloprestasjoner med orkester og tidligmusikk. Man har heldigvis klart å holde på to kategorier til, Årets komponist, som riktignok skal gå på tvers av sjanger, men der nålevende komponister av kunstmusikk dominerer nominasjonene. Den tredje er Samtid, som etter hvert er blitt en slags utøverpris for ny musikk. En av de nominerte var riktignok komponisten på platen, men som elektronisk komponist var vel Natasha Barrett for utøver å regne i denne sammenheng?
Men vi skal ikke klage: Jazz og Folkemusikk, som har minst like mange underkategorier som pop’en, avspises med én kategori hver. Hadde Spellemannprisen operert med samme presisjonsnivå som for eksempel Grammy, som deler inn alle sjanger i flere underkategorier, ville ting sett ganske annerledes ut. Grammy foregår i timevis. Mulig det ikke går i lille Norge, men de «diskriminerte» sjangrene blir uansett utdelt utenfor primetime-sendingen, så hva hadde det gjort om man åpnet for flere priser på den ene siden – eller kanskje begrenset litt på den andre?
Når det er sagt er det all mulig grunn til å gratulere:
– Vilde Frang som vant prisen Klassisk med CD-en Homage
– Al Khowarizmis Mekaniske Orkester og Ensemble Ernst, som vant prisen Samtid med Christian Blom – Bring Me That Horizon
– Bjørn Kruse som ble Årets komponist med Chronotope – Concerto for Clarinet and Orchestra, med Fredrik Fors og Oslo Filharmoniske Orkester, dirigert av Christian Eggen.
Toppfoto: Klassisk pris-vinner Vilde Frang. Foto: Marco Borggreve
