Skal det være et giraff-piano?

ARTIKKEL: Instrumentmakerne har vist stor kreativitet opp gjennom årene, og mange spennende eksempler på det kan vi se i instrumentmuseet i Praha som ligger i bydelen Hellichova. Her finnes et nydelig august forster piano fra 1930-årene, med kvarttone-tangenter. Og for eksempel: giraff-piano.

Artikkel fra Klassisk Musikkmagasins septembernummer.

Giraff-pianoet ble populært i Biedermeyer- perioden, da middelklassefamilienes dannelse innebar å kunne spille et instrument. Flygelet var populært, men om det passet i palassene, var det for stort for vanlige stuer. Det førte til utviklingen av mindre plasskrevende firkantede opprettstående pianoer, der tastaturet kunne ligge parallelt med strengene, eller pianokassen ble foldet sammen oppover. Det såkalte giraff-pianoet var en magnet for øyet og særdeles ettertraktet i Wien rundt begynnelsen av 1800-tallet. Så populært var det, og særlig etter at Egypts guvernør hadde forært et til Wiens zoologiske hage, at alt skulle være «à la giraffe» – frisyrer, drikkebeger, askebeger. Folk spilte giraff-piano og danset giraff-galopp.

ARPEGGIONE

Schubert skrev et vakkert verk for arpeggione og hammerklaver, Sonate D 821. Arpeggione er et instrument som har falt ut av historien. Det er en mellomting av gitar og cello. Instrumentet ble holdt mellom knærne og spilt med bue, og gripebrettet hadde bånd og seks strenger. Arpeggionen erstattes i dag av den større celloen, men instrumentmuseet i Praha har en vakker utgave. For dem som ikke måtte være kjent med Schuberts sonate for arpeggione og hammerklaver, kan jeg anbefale den på det sterkeste. Særlig i innspillingen med Liv og Ernst Simon Glaser. Tekst og foto Svein Knutsen Arpeggione Piano med kvarttoner fra 1930-tallet Den går i både moll og dur (A og E). Den rolige, litt sørgelige, men likevel optimistiske adagiosatsen bruker jeg ofte som en form for yoga. Det enkle hovedmotivet er akkurat passe langt til en god inn- og utpust. Og sistesatsen er en sprudlende, rask og livsbejaende allegretto. De har stemt instrumentene til gammel kammertone, 430 hz. Det gir en egen, litt metallisk klang i hammerklaveret, som kler akkurat dette stykket særdeles godt.

FRA SCHUBERT TIL YOUTUBE

På youtube finnes det innspillinger med arpeggione, men selv har jeg aldri hørt det live. Instrumentet blir i dag oftest erstattet med cello, som gjerne blir stemt ned i kammertone 430. Det var vanlig på Schuberts tid. Jeg ble høytidsstemt av å se dette vakre instrumentet på museet i Praha. I tillegg til instrumenter, har museet også en god presentasjon av komponistene Dvorák og Smetana, som for øvrig likhet med Mozart, har sine egne museer andre steder i byen. Smetana-museet ligger for øvrig godt gjemt bak en restaurant ved elvebredden, i nærheten av Karlsbroen.

TEKST OG FOTO: Svein Knutsen