LUX
Kleiberg Hymn to Love****. The Light***,****. Smith Requiem*,**
*Trygve Seim (saksofon). **Ståle Storløkken (orgel). ***Petra Bjørkhaug (orgel). ****Trondheim Solistene. Nidarosdomens jentekor, dir. Anita Brevik
Lindberg Lyd 2L-150-SABD (71 minutter; SACD og Blu-ray CDer)
Tittelen på denne platen påkaller kanskje Lyset (og ikke bare i Ståle Kleibergs avslutningskantate), men i virkeligheten handler dette programmet like mye om Mørket, i like deler en feiring og en minnefest. I 2017 feiret Nidarosdomens jentekor sitt 25-årsjubileum og valgte til denne jubileumsplaten å spille inn Requiem, skrevet for dem av den britiskfødte Andrew Smith (f. 1970), som har bodd det meste av sitt liv i Norge. Requiem (2012) ble skrevet i kjølvannet av 22. juli. Requiem innrammes av to Ståle Kleiberg-kantater: Hymn to Love (2009) først og den forsonende The Light (2018) til slutt.
Bestillingen på Requiem omfattet jentekor, orgel og «improviserende blåseinstrument». Smith valgte saksofon på sistnevnte. Rekviet er laget i ni satser, der den innledende Introitus også omfatter Requiem aeternam-teksten. Kyrie er plassert som nummer tre, og verket avsluttes med en Sanctus fulgt av et In Paradisum. Dette kan minne om rekviene til Fauré og Duruflé, og Smiths musikk kan settes inn i de samme uttrykksmessige rammene – skjønt Trygve Seims saksofon, som vever seg inn og ut av det musikalske stoffet, gir den en atmosfære som Fauré arrangert av Jan Garbarek! (Seim utgis selvfølgelig også på ECM Records.) Smiths Requiem er et kontemplativt verk, dominert av saksofonen – den bryter til og med inn i andre sats, Precatio, som står oppført som en orgelsolo, men som tydeligvis ikke er det – i partier der jentene ikke synger. På en måte er dette rekviet en fjern slektning av Nordheims vidunderlige Wirklicher Wald, for sopran, cello, kor og orkester. Smiths verk er ikke like sterkt, men det er minneverdig og blir vakkert sunget og spilt. Det smertefulle kommer til uttrykk noen steder, som for eksempel i Plorans ploravit i fjerde sats,– men det er unntak.
De innrammende og langt mindre kantatene av Kleiberg, er for meg den mest imponerende musikken på platen, selv om den kanskje ikke sikter like høyt uttrykksmessig. Hymn to Love bruker en Bibeltekst fra første Korinterbrev, kap 13, som begynner med: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle», selv om ingen av disse slagverkinstrumentene trengs i Kleibergs vakre og lyriske musikk. The Light benytter en enkel linje av Helge Torvund: «Lyset du treng finst». Begge er strålende sunget og platen er i sin helhet fantastisk innspilt.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
