KUULA
Complete Piano Music: Three Piano Pieces, Op. 3b; Two Piano Pieces, Op. 37 Air varié; 6 Piano Pieces, Op. 26; Lampaanpolska – La Folia; 3 Fairy-Tale Pictures, Op. 19
Janne Oksanen
Alba ABCD 445 (79 (minutter)
I mai 1918, i Viipuri (Vyborg), ble den 34 år gamle Toivo Kuula drept i hva antas å ha vært et vådeskudd (tilsynelatende fra en full soldat som feiret seieren i den finske borgerkrigen). Hans død skjenket ham den samme legendariske «hva om»-skjebnen som Rikard Nordraak (1842-66) gjorde seg fortjent til et halvt århundre tidligere her i Norge; to enormt begavede komponister som begge viste tegn til betydelig individualitet, og hver av dem, i kulturpolitisk sammenheng, potensielt viktige i sine respektive, unge land. Kuula var Sibelius’ første komposisjonsstudent, og det meste av musikken her synes å være skrevet sub specie magistris (i lærerens form): Mange av disse 20 stykkene kunne vært skiftet ut med dem i Sibelius’ forskjellige miniatyr-samlinger uten at mange ville lagt merke til det. Allikevel viser Air varié, skrevet da Kuula var femten, at han hadde funnet stilen sin tidlig. En annen forbindelse som preger mange av disse verkene er den motløse stemningen: den konstante innadvendtheten peker faktisk på at Kuula kan ha vært depressiv – «Bryllupsmarsj», det andre av de tre stykkene som utgjør op 3b, skrevet mens han var student, kunne også tjene som en sørgemarsj, og musikken har generelt et fellesskap med både Alkan og Mahler. Den pianistiske dyktigheten som kreves her strekker seg fra hva man kan vente av en god amatør til en standard som er mye mer krevende, som i Lampaanpolska, et fireminutters variasjonssett over «La Folia», skjønt ingenting her er prangende virtuost. Egentlig er det motsatte tilfellet: Kuula makter å skape en mektig sans for atmosfære – jeg skal ikke falle ut i klisjeer som «dystre nordiske skoger», men du vet hva jeg mener – med bemerkelsesverdig få toner, og med denne forkjærligheten for heroisk underdrivelse, tyder mye på at han kunne blitt en imponerende symfoniker. Det får vi aldri vite. Janne Oksanen er her i sin første innspilling en pålitelig guide til denne musikken, skjønt han har en liten tendens til å slå i tangentene i Kuulas blokkakkorder – i verk som Sørgemarsj, op 26, nr. 6, og Lampaanpolska. Han gjør det bedre når Kuula gir ham noe som holder fingrene i gang. Alba har gitt ham en ganske naturlig klaverklang – helt nødvendig, gitt eksponeringsgraden av de individuelle tonene.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
