AGA KHAN MUSIC AWARDS
Aga Khan Music Awards ble arrangert for første gang i mars i år. Prispengene, rundt fem millioner kroner, ble delt ut i seks kategorier til ti vinnere fra tretten land.
AV ANNA FRANINI
TOPPFOTO – Sirojiddin Juraev er solist på åpningsseremonien av Aga Khan Music Awards. Cop. AKDN / José Fernandes
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
Et enestående musikkarrangement gikk av stabelen i Lisboa i mars, et som viser at tiden er inne til å bryte ned noen barrierer: the Aga Khan Music Awards. Som navnet tyder på er mesteren bak prosjektet den fjerde Aga Khan, Hans Høyhet Prins Karim, gjennom stiftelsen AKDN – the Aga Khan Development Network. Initiativet er en hyllest til musikkulturer som er formet av Islam. Prins Karim forklarer hvordan han fikk ideen:
– Jeg besøkte Tadjikistan i 1995 og ble dypt imponert over den musikalske rikdommen hos dem jeg møtte. Etterpå har jeg tenkt stadig mer på hvordan musikk kan være et sterkt kulturelt anker som utdyper følelsen av fellesskap, identitet og arv, samtidig som den når ut med styrke til mennesker med forskjellig bakgrunn. Jeg husker også at jeg delte disse tankene med min bror, prins Amyn Aga Khan, og med hans hjelp bygget vi i 2001 fundamentet for det vi kalte the Aga Khan Music Initiative. Det programmet ledet direkte til the Music Awards.
Musikalske brobyggere
Tilsammen ca fem millioner kroner ble fordelt i seks kategorier, og de ti vinnerne kom fra tretten land i Asia, Afrika, Midtøsten, Europa og Nord-Amerika. Noen av priskategoriene omfattet utdannelse, sosial inkludering, bevaring og revitalisering. Utøverprisen gikk til den egyptiske oud-spilleren Mustafa Said. Han gir ofte konserter og har innspilt flere CDer, han er komponist, musikolog og pedagog. Said lærte å lese og skrive noter i braille (blindeskrift) som helt ung, og studerte senere ved Det arabiske oud-instituttet i Kairo. Vestlig musikk lærte han gjennom korrespondanse med Haldey-skolen for blinde og svaksynte. Han har også en grad i lingvistikk og engelsk litteratur, så vel som to mastergrader i musikkvitenskap.
Prisen for skapende virksomhet gikk til den azerbaidjanske komponisten og pianisten Franghiz Ali-Zadeh, kurator for en konsert inspirert av azerbaidjanske musikalske og litterære tradisjoner. Hun har sitt diplom fra Baku-konservatoriet, og er en brobygger mellom Bakus musikkliv og ledende europeiske og nordamerikanske komponister, utøvere og musikkinstitusjoner.
I løpet av arrangementet i Lisboa forklarte prins Karim Aga Khan at han ønsker å se større utbredelse av islamsk musikk. – Musikerne representerer svært varierte former for muslimsk musikkarv. Nå vet jeg riktignok at i enkelte deler av verden henger ordene «muslim» og «musikk» sjelden sammen i offentligheten, men de burde gjøre det. Islamsk kulturarv har lenge favnet musikkens språk som et grunnleggende uttrykk for åndelighet. Det å lytte til musikk, arbeide med musikk, dele musikk, utøve musikk har lenge vært en innebygget del av livet i muslimske samfunn verden over, i likhet med messesang til religiøse, historiske eller episke tekster.
Preget av det beste i Vesten
Den fjerde Aga Khan ble født i Geneve, vokste opp i Nairobi, fikk sin utdannelse ved Le Rosey og Harvard, bor for det meste i Aiglemont nord i Paris, og har britisk pass. Til tross for at han er preget av Vesten, har han vært det åndelige overhodet for femten millioner Shia Ismaili muslimer fra han var 20 år gammel. Han driver sitt vellykkete finansimperium, AKDN, takket være donasjoner fra sine tilhengere. Nettverket blander entrepenørskap med filantropi, som han sier er to sider av samme mynt.
– Det er mitt ansvar som imam å forbedre livskvaliteten i samfunnet, sier prins Karim, som påtok seg denne oppgaven fra 1957 av da han ble den 49. Imam Prince Shah Karim al-Husseini, Aga Khan IV. Det var keiseren av Persia som ga denne tittelen til hans tipp-oldefar da denne giftet seg med keiserens datter i 1830-årene.
Portugal er imøtekommende
En annen særegenhet i forbindelse med prinsen er han han mottas som statsoverhode overalt, skjønt han ikke representerer noe land. For å kunne opprette et ismailittisk diplomatisk representasjonskontor i Lisboa i 2015, undertegnet han en avtale med den portugisiske regjering som sørget for hans diplomatiske immunitet og den slags beskyttelse som vanligvis bare gjelder for statsoverhoder. Ordningen åpner også for mange fordeler regnskapsmessig, som å være unntatt fra å betale eiendomsskatt. En velsignelse, for å si det forsiktig, særlig fordi Mendonça-palasset han kjøpte i sentrum av Lisboa som hovedkvarter for sin stiftelse, kostet ham tolv millioner euro.
Prins Karim kunne ikke ha skjenket æren ved å være vertskap for musikk-arrangementet sitt på noen mer imøtekommende by enn Lisboa – hovedstaden ved Vest-Europas yttergrense.
