Til innholdet

ANDRIS NELSONS

Publisert: 19.02.2019



– Disiplin har vært avgjørende for min karriere. 41 år gammel er Andris Nelsons en av de ypperste dirigentene i sin generasjon. Om 20 år, hvis karrieren han fortsetter på samme måte, står denne latviske kunstneren øverst på pallen.


AV ANNA FRANINI
FOTO MARCO BORGGREVE / 19Deutsche Grammophon
Oversatt fra engelsk av Mona Levin


Nå er han sjefdirigent for et av Amerikas topporkestre, the Boston Symphony, og fra 2018 er han også sjefdirigent for et av verdens eldste orkestre, Gewandhausorchester Leipzig. I mange år var denne byen Sachsens trøst og den drivende kraften bak Tysklands økonomi – landet var topprodusent av maskiner, stålindustri, elektronikk og teknologi – inntil den falt i kurs under sovjetisk likhetspolitikk. Det helt motsatte kan sies om Nelsons karriere, som avgjort er på stigende kurs. Et viktig vendepunkt står foran ham: Etter Nyttårskonserten i Wien 1. januar 2019, ble det offisielt at han står på dirigentpodiet foran Wien-Filharmonien ved denne prestisjetunge konserten i 2020.

– Jeg har hatt glede av herlig musisering med dette ekstraordinære orkesteret i mange år allerede, og utsikten til å fortsette denne tradisjonen med å dele musikkglede ved denne spesielle anledningen, gir meg enorm glede, sier han.

Bruckner og Sjostakovitsj
I 2018 feiret han debuten for sitt samarbeid med Gewandhaus gjennom en serie plateutgivelser viet Bruckner på Deutsche Grammophon, selskapet han har eksklusiv kontrakt med. Der utgis også hans kritikerroste Sjostakovitsj-syklus med Boston Symphony: Etter den «skandaløst storartete» (Sunday Times) Symfoni nr. 10 i 2015, «den enorme skjønnheten i uttrykket» (Gramophone Magazine) i symfoniene nr. 5, 8, og 9 fra 2016, og den «gjennomførte livligheten» (The Guardian) i de sist innspilte, nr. 4 og 11, fortsetter Nelsons og Boston-orkesteret med nr. 6 og 7, supplert med to andre Sjostakovitsj-verk, suiten over teatermusikken til Kong Lear, opus 58a, og Festouverture opus 96. Nelsons har også innspilt operaen Lady Macbeth fra Mtsensk, og målet er Sjostakovitsj komplett på Deutsche Grammophon med Boston-orkesteret.

Disiplin
Navnet Stalin er synonymt med undertrykkelse, for å si det mildt. Nelsons forteller om hvordan det føltes da han første gang forlot ufriheten.

– Da jeg kom til Vesten første gang, ble jeg sjokkert over velstanden. På den andre siden viste hjemlandets harde arbeidsdisiplin og gode skoler seg å være uvurderlige. Disiplin har vært avgjørende for min karriere, sier Nelsons.

Så avgjørende at han nå vellykket leder to topp-orkestre på to kontinenter. Store prestasjoner krever imidlertid store ofre – som hans ødelagte ekteskap med sangeren Kristine Opolais. De var et par helt fra ungdommens bohem-tid, og privatlivet deres ble alltid beskyttet av nordisk diskresjon. Det gjaldt også da de gikk hver til sitt, og det ble offentliggjort med bare et par linjer i pressen.

I BSO til 2022
Nelsons kjærlighetshistorie med the Boston Symphony har vist seg mer standhaftig. Deres forhold begynte da han signerte på den prikkete linjen bare 34 år gammel. Den vanlige femårskontrakten var forutsetningen, men ekte kjærlighet er vanskelig å finne. BSO sikret seg raskt ved å forlenge kontrakten til 2022. Dette var nok en god sårsalve for Nelsons hjerte etter at det ble knust av tyskerne. Berliner Philharmoniker trengte en ny sjefdirigent, og Nelsons og Christian Thielemann rivaliserte om tyske hjerter. I en helt uventet manøver ble Kirill Petrenko valgt. Og som med Karajan, ble æraen med langvarige orkestersjefer avsluttet. Det går fort i vår tid, og selv musikalske forhold har kortere levetid nå. Men man vet aldri. Nå, i post-Petrenko-æraen, er det ikke utenkelig at tyskerne begynner å flørte med Nelsons igjen.

Boston – Amerikas kulturhovedstad
Nelsons forteller at han fordyper seg i kulturlivet i begge byene han bor i, Boston og Leipzig, og at han bruker dem fullt ut. For eksempel følger han med Bostons fotball- og baseballteams.

– Livskvaliteten her er høy. Boston er Amerikas kulturhovedstad, har dette fantastiske orkesteret, universiteter og førsteklasses sykehus. Jeg trives ekstra godt fordi Boston er den mest europeiske byen i Amerika. Leipzig er et synonym for lang tradisjon. Det er byen til Bach, Schumann, Wagner, Mendelssohn. I Boston finansieres orkesteret av privatpersoner, mens Gewandhaus er delvis privat, men først og fremst statsstøttet. Amerikanske filantropers giverglede er beundringsverdig, men jeg mener at det er statens plikt å støtte kunst- og kulturinstitusjoner og aktiviteter. Den må stå i første rekke når det gjelder bidrag til menneskelig utvikling.

Selv om han bor i det fremste forskningsuniversitets vugge, MIT (Massachusetts Institute of Technology), sier Nelsons at han ikke er spesielt godt inne i høyteknologi. Men han setter pris på det, og spesielt nyvinningene på det medisinske området.

Når man først snakker om high tech: Porsche er orkesterets sponsor. På spørsmålet om han eier en, svarer han: – Jeg har ikke sertifikat. Det er orkesterets bil, så vi kjører rundt i en Porsche. Sjåføren kjører den.