BROR MAGNUS TØDENES HAR INNTATT WIEN
Inneværende uke, nærmere bestemt 8. og 9. februar, har tenoren Bror Magnus Tødenes fra Eiksund på Sunnmøre rolledebutert i Verdis operaer Nabucco og Il Trovatore, som henholdsvis Ismaele og Ruiz, på Wiener Staatsoper. Der har han befunnet seg siden i høst som førsteprisvinner i Renata Tebaldi International Voice Competiton i 2015, og har bl.a. medvirket i La Traviata og La fanciulla del west. Klassiskmusikk.com har ingen reporter i Wien, men finner Bror Magnus Tødenes bratte karriere som en god anledning til å gjengi Klassisk Musikkmagasins portrett av ham i Klassisk Musikkmagasin 2016 nr. 1:
Med førstepris og publikumspris i Renata Tebaldi International Voice Competition, har vårt nye tenortalent Bror Magnus Tødenes plassert seg grundig på det musikalske verdenskartet. for en ikke-italiener å vinne en prestisjefylt sangkonkurranse i bel cantoens hjemland er intet mindre enn oppsiktsvekkende! for en norsk 22- åring ma det da ha vært som å gå inn i løvens hule?
– Det er noe av det verste jeg har gjort! Jeg har aldri vært så sykt nervøs i hele mitt liv som jeg var i de to første rundene. Det var en rar opplevelse å konkurrere i musikk. Aldri mer konkurranse!
Men resultatet av konkurransen er upåklagelig: Kontrakt som fast medlem av ensemblet på Wiener Staatsoper fra høsten 2016. Og hvor lenge får han bli der? – Direktør Dominique Meyer har et eget program for unge sangere og skriver bare kontrakter for ett år av gangen. Så jeg får vel bli til han ikke vil ha meg lenger? smiler unge Tødenes.
Han er født og oppvokst i den lille bygda Eiksund på sørenden av Hareidlandet på Sunnmøre, og begynte å spille piano åtte år gammel. Klaverpedagogen gjennom åtte år, Kåre Jørve, var meget inspirerende og lærte ham musikkteori og besifring, noe som vekket guttens interesse for jazz og blues. Tolv år gammel var han til stede på en låvefest i forbindelse med bestemorens 70-årsdag. Inspirert av en gitarist i sin trommespillende fars band, ble han hekta på gitar. Han fikk instrument til jul og da han noen år senere begynte på musikklinjen på Fagerlia videregående skole i Ålesund, var det som el-gitarist.
– Jeg var fast bestemt på å bli bluesog jazzgitarist, men måtte ta klassisk sang som bifag, noe jeg syntes var merkelige greier. Enda rarere var det at sangpedagogen mente jeg burde bytte hovedinstrument til sang. Jeg tok det overhodet ikke alvorlig, spøkte og tøyset med det. Men det var gøy å være med i Abba-musikalen Chess.
FLAKSET OG SANG
På tentamen måtte han synge Griegs Langs ei å, et ganske oppsiktsvekkende valg for en gutt uten noe som helst forhold til klassisk sang. For ham føltes det veldig kunstig og rart å stå rett opp og ned og synge. – Jeg tok det ikke seriøst og tullet, flakset med armene, parodierte operasang – og fikk beskjed om at jeg burde satse nettopp på sang. Jeg ble anbefalt å melde seg på talentprogrammet Unge Musikere ved NTNU. Da veddet jeg med sanglæreren om jeg ville komme inn, noe jeg ikke hadde noen illusjoner om. Men gjorde jeg det, lovet jeg å skifte hovedinstrument til sang før sommeren.
Selvfølgelig kom han inn. Talentprogrammet var organisert slik at Bror Magnus Tødenes hver tredje uke dro til Trondheim sammen med tre klassekamerater fra Fagerlia. – Det var en ganske spesiell klasse jeg gikk i. Alle vi fire er i gang med musikkstudier og profesjonelle karrierer i dag. Men for meg gikk denne overgangen fra gitar til sang så fort at jeg ikke fikk det helt med meg. Det tok lang tid før jeg forsto hva jeg var i gang med.
Det siste året av det toårige bachelorstudiet i Trondheim fikk han Elizabeth Norberg-Schulz som sangpedagog, noe som viste seg å være full match. – Jeg hadde aldri trodd at synging kunne bli så konkret! Bel cantoteknikken gir meg en fantastisk trygghet i det jeg gjør. Alt oppleves naturlig og upresset. Jeg bruker mye tid på å innøve teknikken. Den må sitte i kroppen slik at den ikke er noe tema når jeg står på scenen.
ROMA OG STAVANGER
Ryktet om det unge talentet begynte å bre seg, han fikk stadig større oppdrag, spesielt i Trondheimsområdet, og i 2013 mottok han Erling Kroghs Sangerlegat fra Den Norske Opera & Ballett. Skoleåret 2014–15 tilbrakte han på Conservatorio di musica Santa Cecilia i Roma, også der med Norberg-Schulz som lærer. I Roma medvirket han blant annet ved 100- årsjubileet for Benjamino Giglis debut i 1914 med den berømte tenorens eget repertoar: «Tårnarien» fra Tosca og balladen Non ti scordar di me.
Etter et år fant Tødenes ut at han like godt kunne ta timene med Norberg-Schulz i Stavanger, der hun er professor på Universitetet. Det ble viktig for ham å ha en base. Med mye reising er det godt å ha et sted som er hjemme – i et land der man kan bruke bankkort! At kjæresten bor i Stavanger er kanskje heller ikke noen ulempe? Men etter et studieår i Italia snakker han henimot flytende italiensk, og det kommer godt med i yrkesretningen han har staket ut.
– Reisingen var strevsom til å begynne med, men jeg har vennet meg til det. Reisetiden bruker jeg til å lese klaveruttog og pugge repertoar. Til den typen notelesing har jeg stort utbytte av all pianospillingen gjennom årene. Jeg lytter til opptak og lydbøker, setter meg inn i verkene jeg skal synge, og bruker i det hele tatt mye tid på research. Og så leser jeg mange selvutviklingsbøker. Dette faget innebærer dødsgrundig arbeid og er mentalt krevende, men det blir en livsstil der jobb og fritid går i ett, sier Tødenes, som har lagt om livsstilen totalt.
– Kjenner du til app’en Slutta? Se her hvor mye jeg har spart på å slutte med snus, sier han og holder ivrig frem mobiltelefonen: Telleverket viser sekund for sekund hva han pr. 17. desember 2015 har spart på nøyaktig 179 dager, 20 timer og 29 snusløse minutter: Kr 13.537! – Det er mer enn en månedsleie for min del! Denne jobben innebærer så mye mer enn bare å synge og spille teater, den omfatter hele kroppen og hva jeg gjør med den.
Han har ikke bare sluttet med snus. Alkoholen er også droppet. Han trener og gjør i det hele tatt ting som er bra for kroppen. – Det gjelder å bli kjent med instrumentet, som for en sanger er kroppen. Når den fungerer blir man trygg på å synge. Ved å jobbe med kroppen, merker jeg at dagene blir likere og likere: En forkjølelse som kan vekke bekymring om morgenen, er ikke så ille senere på dagen. Jeg har aldri avlyst en konsert så langt. Akkurat nå har jeg en betennelse på den ene siden av ganen. Den kjennes når ganen løftes slik den gjør når man synger, men påvirker ikke stemmen. Jeg tenker at jo mer man tenker på sykdom, jo mer eksponert blir man for det. Altså tenker jeg ikke på det.
Som noen asket fremstår han imidlertid ikke, der han en kald desemberdag i Tigerstaden nyter dagens frokost i form av fiskesuppe og Pepsi MAX på Kunstnernes Hus. Her er han for å avvikle til sammen syv julekonserter i Oslo-filharmonien, med O Helga natt, En drøm av Grieg og Deilig er jorden. Til sammen 9000 tilhørere, inklusive KMs utsendte, får dermed anledning til å høre fenomenet Tødenes live, noe det ikke har vært altfor mange anledninger til så langt på disse kanter, i hvert fall ikke i storstuene Oslo konserthus og Nasjonaloperaen.
Du omtales som en «spintotenor». Når får vi se deg som Cavaradossi?
– Vel, «Tårnarien» synger jeg jo rett som det er. Men jeg har egentlig liten sans for slik kategorisering. Jeg merker at stemmen min vil til romantikken og verismen, men har mye jeg skal gjennom av essensielt tenorrepertoar før jeg er der, som Anna Bolena, Elskovsdrikken, Tryllefløyten og La Sonnambula. Om 6–7 år er jeg kanskje klar for Tosca? Vi får se…
Og drømmer bel canto-tenor Tødenes om å synge Wagner senere i livet?
– Jeg skal faktisk synge Steuermann i en konsertant fremførelse av Den flyvende hollender på København Operafestival allerede i sommer (2016 red.anm.). Det gleder jeg meg til, men ellers er jeg nok mer opptatt av å bli god i det franske og italienske lyriske repertoaret enn i Wagner.
KUNSTEN Å BEVEGE SEG
En vakker stemme betyr ikke automatisk at man kan spille teater, noe som er ganske avgjørende for publikums vurdering av en operasanger. I forbindelse med den svenske regissøren Marianne Berglöfs ukelange gjestebesøk på NTNU, oppdaget Tødenes at det falt ham naturlig å bevege seg mens han sang. En viktig sak var også at han ble utnevnt til musikkambassadør på NTNU, noe som gikk ut på å opptre mye rundt om i distriktet. Slik fikk han god trening både i å synge og å snakke til publikum, og han har forskjellige fremgangsmåter for å bli seg bevisst sin egen fremtreden på scenen. – Jeg har brukt mye tid på nettet, studerer store operaproduksjoner nøye, og merker meg hva sangerne gjør på scenen.
En viktig person i dette utviklingsarbeidet er også faren, Bertil Tødenes. Med sunnmørsk drive og sans for detaljer, har han systematisk filmet sønnens opptredener og mer eller mindre tvunget ham til å studere opptakene. – Jeg hater det, det er helt forferdelig å se og høre seg selv, men pappa har ikke gitt seg. Ved å studere meg selv objektivt, har jeg etter hvert klart å kvitte meg med mange ubevisste uvaner, fakter og talemåter. Jeg tror jeg nå fremstår som roligere og mer samlet på scenen. Pappa har også slått strengt ned på når jeg synger surt, og det har ført til at jeg har arbeidet mye med å forbedre gehøret. Men det viktigste er at jeg nyter alt jeg gjør hele tiden. Min innstilling er at jeg ikke venter å få det særlig mye bedre enn jeg har det her og nå.
Og som publikummer merker man seg akkurat det når Bror Magnus står på podiet. Han fremstår harmonisk, konsentrert, avspent. Han vet hvor han skal gjøre av hendene, noe en del sangere kan slite med. Hele kroppen hans er fokusert på å produsere klang. Og jammen klinger det! I den ikke altfor takknemlige akustikken i Oslo konserthus utfolder O helga natt seg med voldsom styrke og varme.
EN NY BJÖRLING?
Bror Magnus Tødenes blir omtalt som den nye Jussi Björling, og var i fjor dristig nok til å utgi CDen Remembering Jussi. Det kom han så bra fra at han oppnådde en nominasjon til Spellemannsprisen.
– Det er jo det beste tenorrepertoaret, da, sier han fornøyd, samtidig som han presiserer at tittelen på platen på ingen måte var hans idé!
Før han tiltrer i Wien har han et engasjement ved Påskefestivalen i Salzburg, der han skal synge Rodrigo i Verdis Otello med Christian Thielemann på dirigentpodiet og med verdensnavn som Dmitri Hvorostovsky og Johan Botha som medspillere. Etter det synger han den unge Wagner i Arrigo Boïtos Mefistofele i Baden-Baden. Hva han skal gjøre som fast ansatt i Wien er ikke offisielt ennå. Siden han vant stillingen under konkurransen så sent som september, må hans opp- gaver legges i forhold til allerede inngåtte avtaler – som den han har med Festspillene i Salzburg 2017, der han etter audition i fjor ble tildelt rollen som Il messaggiero i Aïda med mesterdirigent Riccardo Muti. Og Otello-produksjonen med Thielemann gjentas konsertant i Dresden i januar 2017, så kalenderen begynner å fylles.
To operaer har Tødenes medvirket i her til lands så langt: I juni 2014 spilte han Fridtjof i den nykomponerte Kiberg-Odysseen av komponisten Trygve Brøske – etter en ide av Anne- Lise Berntsen – på Festspillene i Nord-Norge. Våren 2015 sang han Lenskij i Nordnorsk Opera og Symfoniorkesters oppsetning av Eugen Onegin i Tromsø, Bodø og Trondheim. I mai (2016) synger han Schumanns Dichterliebe og Grieg-sanger på sin egen recital under Festspillene i Bergen. Stavanger får stadige opptredener av sitt nye bysbarn.
Så, kjære påtroppende operasjef Annilese Miskimmon: Kanskje også hovedstaden kan få del i fenomenet Tødenes?
TEKST: HILDE HOLBÆK-HANSSEN
