
CHRISTIAN GRØVLEN MARKERTE ANDRÉ BJERKE
I Gamle Raadhus i Oslo markerte pianisten Christian Grøvlen fredag 7. september André Bjerkes 100-årsdag med egne tonsettinger av Bjerkes diktning; sangsyklusen Regnbuen og det kjente diktet Syndefallet. Mellom de to, første og siste sang fra Schuberts Vinterreise i Bjerkes gjendiktning av Wilhelm Müllers tekst.
OMTALT AV HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO: Fra venstre Christian Grøvlen, Margrethe Fredheim, Astrid Nordstad, Jeanette Goldstein og Magnus Kjeldstad. Foto: Fritjof Denneche.
Med seg hadde Grøvlen et lag av nære venner, nærmere bestemt påtroppende generasjon norske sangere, som Grøvlen formodentlig har akkompagnert under felles studier ved Musikkhøgskolen: Sopranen Margrethe Fredheim, mezzosopranene Astrid Nordstad og Jeanette Goldstein, og barytonen Magnus Kjeldstad.
Sangsyklusen Regnbuen besto av åtte sanger og tre små pianosatser; «mot regnbuen», «under regnbuen» og «ved regnbuens ende». Sangene var spesialskrevet for de fire sangerne og var en blanding av dikterens alvorlige dikt (ikke bare fra Bjerkes egen diktsamling Regnbuen) og samlingen Morovers for barn. I en liten tale ga Grøvlen uttrykk for at André Bjerkes dikt ikke egentlig trenger musikk. Det kan han ha rett i. Bjerkes tekster, rytmikk og metrikk er i utgangspunktet så musikalsk at de står utmerket på egne ben – når de leses godt. De alvorlige og dyptloddende tekstene i «Berceuse», «På jorden et sted», «Jomfru», «Alvene» og «Tornerose» var de som kom best fra det. Barnerim som «Spørreregle», «Snemannen» og «Når bokstavene gifter seg» blir mer problematisk i munnen på klassisk skolerte stemmer når teksten ikke blir helt klar. Diksjonen var bedre i de alvorlige, litt langsommere sangene.
Grøvlens erfaring med, og fremragende evne til akkompagnement, virker som et viktig premiss i hans komposisjonsarbeid. Han vet hvordan en strofisk tekst bør behandles musikalsk, og likeledes å skille mellom det dypt alvorlige og det humoristiske. André Bjerke var en tradisjonalist hva gjaldt metrikk og rim, og Grøvlens tonale tilnærming virker naturlig, om enn ikke veldig original.
De to Schubert-sangene «God natt» og «Lirekassemannen» i André Bjerkes gjendiktning, var så vakre og så nydelig fremført av Magnus Kjeldstad at de ga mersmak. Kom gjerne tilbake med hele syklusen ved en annen anledning!
Som avslutning fremførte Astrid Nordstad Syndefallet med stor innlevelse. Grøvlen presenterte verket som en sonatine, med satsene Fantasia, Intermezzo, Scherzo og Epilog. For publikum fortonte kanskje verket seg mer som en kantate, eller miniopera, der Nordstad spilte både Slangen, Eva, Adam og Vår Herre, med så mye drama, dynamikk og stemmeomfang at man trygt kan si at diktet tålte Grøvlens musikalske behandling. Riktig morsomt var det.