DRØMMEN OM EN RETTFERDIG KONKURRANSE
Når den danske fiolinisten Nikolaj Znaider spiller med Oslo-Filharmonien møtes vi – ikke for å snakke om Szymanowskis Fiolinkonsert nr. 2 – men om hans andre hjertebarn, Carl Nielsen-konkurransen.
TEKST OG TOPPFOTO HILDE HOLBÆK-HANSSEN
Toppfoto: Nikolaj Znaider i solistgarderoben i Oslo Konserthus.
ØVRIGE FOTO CARL NIELSEN-KONKURRANSEN
Vi har allerede omtalt konkurransen som går av stabelen i mars 2019, der man har slått sammen de tre disiplinene som siden 1980 har vært arrangert hver for seg; vekselvis fiolin, fløyte og klarinett med utgangspunkt i Carl Nielsens konserter for de tre instrumentene. Da merket vi oss også et ganske så finmasket system for vurdering av konkurrentene, og når anledningen bød seg her på hjemmebane, var det fristende å høre hva som ligger bak disse endringene.
– Konkurransen har tre delmål, forklarer Znaider. Det første er selvfølgelig å gjøre Carl Nielsens musikk mer utbredt. Det andre er at vi ønsker å lage en fest der vi samler de beste, unge utøverne på disse instrumentene til både å musisere og konkurrere. Det tredje er mest mulig transparens omkring stemmegivningen.
Fest
– Festen oppnår vi ved å lage et større arrangement, og det vil få mer internasjonal oppmerksomhet når vi lager en konkurranse med alle tre instrumenttypene samtidig. Vi har full støtte fra lokale myndigheter i denne tankegangen. Odense er Danmarks tredje største by. Den er vakker, har en stolt historie og er en by man passerer på vei mellom det to største, København og Århus.
Byen er nå i stor utvikling. Det nye bygget som rommer operaen og musikkonservatoriet sto nylig ferdig og det pågår store byggearbeider i sentrum. – Sentrum var egentlig et stort hull sist jeg var der, smiler Znaider. Byens myndigheter er svært opptatt av at kultur skal være en viktig del av byens profil, noe som alltid har vært tilfelle med H.C. Andersens by.
– Vi er opptatt av å inspirere spillende ungdom i Danmark. Det gjør vi denne gang ved å samle et ungt «superorkester» med Danmarks beste unge musikere til åpningskonserten. Konservatoriene i Danmark har foretatt utvalget av musikere, som har hatt samlinger i vår og i høst. I de to påfølgende dagene skal de to vinnerne fra konkurransen i 2016 ha hver sin konsert med orkestrene i København og Århus.
Det spares ikke på ressursene under Carl Nielsen-konkurransen. Mens andre konkurranser tilbyr orkester på en finalekonsert, stiller Odense Symfoniorkester på to finalekonserter pr. konkurranse. På den første får finalistene selv velge konsert, på den andre spilles angjeldende Carl Nielsen-konsert, og publikum får anledning til å sammenligne for eksempel tre klarinettister som tolker Klarinettkonserten.
At hele konkurransen følges fortløpende av Medici-TV er selvfølgelig en viktig side av både festen og Carl Nielsen-fokuset.
Transparens
Alle som har hatt med internasjonale musikkonkurranser å gjøre vet at habilitet er et heftig diskutert spørsmål. Det er ikke uvanlig at lærere sitter i juryen der egne elever deltar – og enten de forfordeler egne elever eller ikke, er det naturlig at avgjørelser blir gjenstand for debatt.
Nikolaj Znaider er leder av hele Carl Nielsen-konkurransen. Med seg som kunstneriske rådgivere har han fått klarinettisten Martin Fröst og fløytisten Emmanuel Pahud. De tre har ledet hver sin forhåndsjury for konkurransen som går fra 21. til 31. mars. Når det gjelder det videre juryarbeidet, har Znaider prøvd å tenke nytt.
– Da jeg ble spurt om å lede konkurransen, var min forutsetning at vi gjorde noen grep. Internasjonale musikkonkurranser har vært drevet på mer eller mindre samme måte i snart 100 år. Verden forandrer seg og jeg tror det er viktig å tenkte nytt, kanskje eksperimentere litt og sørge for større transparens omkring stemmegivningen, sier Znaider.
Hans første krav til fiolinjuryen han selv skal lede, er at ingen skal være fiolinlærer selv. Det er i alt dem fiolinister i juryen, tre av dem er konsertmestre i henholdsvis Odense Symfoniorkester, Wiener Staatsoper/Wiener Filharmoniker og National Symphony Orchestra i Washington. Resten av juryen består av en komponist, en pianist, en impresario, og en orkesteradministrator. Fullt så enkelt var det ikke å finne kvalifiserte juryklarinettister og -fløytister som selv ikke underviste, men også disse juryene består av topputøvere på angjeldende instrument, en musiker på at annet instrument og kunstneriske planleggere og administratorer fra orkestre – blant andre Oslo-Filharmoniens Alex Taylor og Göteborg Symfonikers Sten Cranner.
Offentlig stemmegivning
Mens Znaider selv leder fiolinjuryen, blir de to andre juryene ledet av henholdsvis Svante Wik, soloklarinettist i Odense Symfoniorkester og Karl-Heinz Schütz, solofløytist i Wiener Staatsoper.
– For å sikre mest mulig transparens blir all stemmegivning lagt ut offentlig. Dette ser vi på som svært viktig. forklarer Znaider.
– Men hvorfor så mange sikkerhetsforanstaltninger? Er de internasjonale konkurransene stort sett korrupte?
– Jeg vil ikke bruke ordet «korrupt». Korrupsjon innebærer at noen får økonomiske fordeler. Men jeg tenker mer at vi alle er påvirkelige. Slik fungerer den menneskelige hjerne. Jeg opplevde selv under forrige konkurranse at jeg ble påvirket av det andre sa under diskusjonene i juryen. Man kan påvirkes av det man vet om deltakerne, man kan ha sympati for noen og ikke for andre osv. Jeg tror aldri vi kan klare å bli 100 prosent upåvirkelige, men vi kan prøve å finne løsninger på å være så rettferdige som mulig.
– Derfor gjør vi – i hvert fall i fiolinkonkurransen – de to første rundene annerledes enn det som er vanlig: For det første skal juryen ikke få utdelt biografier på kandidatene. Vi vet ingen ting om studiested, lærere, tidligere meritter, priser osv. Første runde går over to dager. Den første dagen sitter juryen bak en skjerm – det er viktig å presisere at det ikke er musikerne som skal spille bak en skjerm; ingen ønsker å spille bak en skjerm! Konkurransedeltakerne ser hele konsertsalen, men juryen vet ikke hvem som spiller når. Dagen etter er skjermen borte, for det er også viktig for juryen å se hvordan musikerne fremstår. Denne dagen spiller deltakerne i en annen rekkefølge enn dagen før. I 2. runde inngår blant annet et intervju. Da vil vi vite hvem disse musikerne er. De må svare på hvorfor de har valgt akkurat det selvvalgte stykket for eksempel. Som sagt, dette er eksperimentering og vi håper det oppleves rettferdig.
Opplevelsen skal være positiv!
– Jeg nevnte våre tre delmål. Egentlig har vi et fjerde: Opplevelsen skal være positiv for deltakerne! Derfor samler vi alle etter hver runde til symposier, der vi snakker med dem. Det er vanskelig å finne sin plass i musikklivet; noen skal bli orkestermusikere, andre kammermusikere eller solister. Slike råd skal alle kunne få med seg hjem fra Carl Nielsen-konkurransen, mener Znaider.
– Og få med at påmeldingsfrist for alle tre konkurransene er 15. oktober, avslutter han.
