ELLEN BØDTKER – HARPIST-KOMPONIST
Hun har stor fanskare i Japan, eget rack på Tower Records i Tokyo, og 60.000 lyttere på Spotify. Ellen Sejersted Bødtker har en «annerledes» harpekarriere.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: Ellen Bødtker har dekorert sitt studio med effekter fra Japan. Foto: Hilde Holbæk-Hanssen
Hun hadde vært frilans-harpist i femten år, for det meste i norske orkestre, og var på USA-turné med Oslo-Filharmonien da det skjedde etter en konsert i New York i 2005:
– Jeg havnet i heisen sammen med Elie Wiesel, som takket for konserten. Først ble jeg veldig glad og overrasket; han var et menneske jeg beundret dypt. Men så ble jeg skamfull, for jeg kunne ikke huske hva vi hadde spilt! På en slik turné, hvor du spiller nytt program på et nytt sted hver dag, kan du få et litt maskinelt forhold til hva du spiller, forklarer Ellen Bødtker.
Hun hadde lenge gått med en lengsel etter «noe», men opplevelsen i heisen fikk henne til å tenke: – Hva var det som fikk meg til å satse på en musikerkarriere? Hva var det komponisten ønsket med verket? Og så sto det plutselig klart for meg at det jeg hadde glede av, var den kreative biten.
Bevisst norsk!
– Ikke misforstå: jeg lærte veldig mye av å turnere med Filharmonien. Men jeg ville jobbe kreativt med å være harpist – og være meg bevisst at jeg er norsk! Jeg ville jobbe med norske komponister og utvikle andre sider ved det å være musiker. Jeg ville satse på en solokarriere, men ikke en som bare fokuserte på virtuositet.
Det første hun gjorde var å spille inn en CD med sine franske favorittstykker for harpe og strykere: Ravel, Debussy, Satie med flere. Hun utga den på billigselskapet Naxos, noe mange rynket på nesen av.
– Det ble ikke ansett som seriøst å gi ut der i 2000. Men for meg var det perfekt. Platen ble distribuert i 147 land, fikk gode kritikker og ble kåret til månedens plate i Canada. Jeg fikk plutselig mange tilbud, og skjønte at det faktisk gikk an å leve av å være solist!
Hun inngikk samarbeid med komponister, først og fremt Magnar Åm som har skrevet flere verk for henne som ble utgitt på platen Sonar i 2007. Hun har også samarbeidet med Maja Ratkje og flere utenlandske komponister, og etter hvert kom trangen til å komponere selv.
– Jeg kjenner jo instrumentet godt, og fikk behov for å utforske alle mulighetene harpen har. Klassisk musikk er fint, men jeg ville frigjøre meg fra virtuoseri og heller lytte meg frem til alternative måter å spille på. Jeg har skaffet meg el-harpe og bruker både bue, trommestikker og elektronikk for å få frem de klangene jeg ønsker. Jeg er på stadig leting etter min egen «stemme».
Hjerteblod og crossover
I denne prosessen begynte hun å samarbeide med andre musikksjangre og kunstuttrykk, og ville sette sammen hele forestillinger der alle medvirkende var med i den kreative prosessen. Det første prosjektet var Hjerteblod, en forestilling til Edvard Munchs 150-årsmarkering i 2013. I tre år satt hun på Munch-museet og studerte malerens dagbøker, der hun også fant tittelen i et sitat: «Kunst må males av ens hjerteblod». Hun inviterte danseren Ella Fiskum, skuespilleren Henrik Rafaelsen, låtskriver Lars Lillo Steenberg, samt komponist og fiolinist Ole Henrik Moe til et samarbeid, der hun hadde satt rammen i form av noen tablåer, men der alle bidro med eget uttrykk og ekspertise. Sammen klarte de å lage noe unikt, som ble vist på NRK2s Hovedscenen i desember 2013. Etter å ha turnert på alle «Edvard Munch-stedene», Ramme Gård i Hvidsten, Åsgårdstrand, Kragerø, Munch-museet, samt New York, ble de invitert til Japan, blant annet til innvielsen av Museum of Western Art i Tokyo.
– Men det morsomste var å dra på turné på den japanske landsbygda. Jeg hadde fått med en japansk skuespiller til å fremføre tekstene på japansk. Det ble en veldig dramatisk og flott tolkning– etter at jeg fikk avverget en fadese: I Japan leser man bøker «baklengs», og han hadde innstudert alt i omvendt rekkefølge. Heldigvis kunne jeg nok japanske gloser til at jeg oppdaget det, smiler Ellen Bødtker.
Ellen Bødtker har en stor tilhengerskare i Japan. Her er en presentasjon av hennes CD Jeg ser på Tokyo FM i august i år.
Hjerteblod gjenoppstår i 2019 i en omarbeidet form og får nypremiere ved Munchs sommerhus i Hvitsten.
Jazz og poesi
Slikt crossover-samarbeid gir viktig inspirasjon til hennes eget komposisjonsarbeid. Et annet prosjekt er Sommeren der ute, med poeten Jan Erik Vold, jazztrompetisten Arve Henriksen og slagverker Eirik Raude.
– Verket het egentlig Det er til havet vi skal, men da vi kom til urfremførelsen, sommeren 2015 ble det helt umulig å ha den tittelen mens flyktningetragedien i Middelhavet pågikk. Også det prosjektet har vi tatt med til Japan, og i 2019 skal det til Tyskland, med tysk gjendiktning av Jan Eriks poesi.
Samarbeidet med Vold har også utviklet seg videre. På en togreise i Japan, satt de og leste hans dikt og bestemte seg for å utvikle et duosamarbeid med tittelen Harpen og Havet, som har brakt dem rundt til flere jazz- og klassiske festivaler i Norge. Her tas den kreative prosessen helt ut i improvisasjon av både harpist og poet.
Bestillinger
Ellen Bødtker er medlem av komponistforeningen NOPA, og har skrevet de to sistnevnte verkene på bestilling. Hennes siste bestilling kom fra Skåtøy-festivalen i Kragerø. Vår klode, basert på dikt av Sigbjørn Obstfelder, ble i juli fremført på den idylliske øya av komponisten selv, sangerne Isa Katharina Gericke og Njål Sparbo, danseren Mikkel Olsenlund og lydkunstneren Fredrik Møller Ellingsen. Her har hun latt seg inspirere både av Obstfelders lyrikk og hans fascinasjon av Melkeveien. Verket er utgitt på hennes eget plateselskap ESB Records under tittelen Jeg ser, som har mye av æren for lyttertallene på Spotify. Med årene er det blitt seks soloalbum.
Fra Melkeveien går veien videre til nordlyset, som er tema for hennes neste prosjekt, som lanseres i Japan til våren, Nordic Light Meets Arctic Sound. Her har Ellen Bødtker alliert seg med en nordlysspesialist på Norsk Romsenter som en del av forberedelsene.
– Det tar tre år å lage en slik forestilling. Jeg gjør mye research før jeg går i gang med det kunstneriske arbeidet.
Juleturné
Tre år med et vanlig bestillingshonorar blir man ikke feit av. Så det blir mange andre spilleoppdrag også. Hun har i mange år spilt med Sølvguttene, og hun fortsetter nå å samarbeide med guttesopranen Mathis Manger Winther, som blir med på hennes juleturné Harpeklang i vinternatt 12.-17. desember. Med på turen er også hennes sønn, Johannes, som studerer sang i Berlin. Konsertene byr på en blanding av egne komposisjoner og julemusikk, der lokale kor medvirker.
To singler har hun sluppet i sakens anledning: Stjernehimmel og Nyfødt skimrer verden.
