
EN MØRK TRAGEDIE
Den legendariske tyske koreografen Pina Bausch døde i 2009, men kompaniet lever videre i hennes ånd.
TEKST FREDRIK RÜTTER
FOTO MATS BÄCKER
Danseteater:
Alan Lucien Øyen
Neues Stück II
Tanztheater Wuppertal Pina Bausch
Den Norske Opera & Ballett
Bausch ledet Tanztheater Pina Bausch fra 1973 og frem til sin død. Gruppen var og er tilknyttet Wuppertaler Bühnen. Kompaniet finnes stadig, og de har danset hennes verk både på hjemmescenen og på utallige turneer verden over. Men nye verk av andre koreografer har ikke vært tatt inn i repertoaret. Ikke før nå.
Adolphe Binder har vært kompaniets kunstneriske leder i ganske nøyaktig ett år. Før det ledet hun GøteborgsOperans dansekompani i fem år. Under hennes ledelse der fikk den norske koreografen Alan Lucien Øyen oppdrag som nok har ført til at han ble bedt om å gjøre et nytt verk for Tanztheater Wuppertal.
Binder har gitt to koreografer, den greske Dimitris Papaioannou og Alan Lucien Øyen, oppgaven med å skape de første nye verkene til kompaniet etter Pina Bausch’ død. Papaioannous verk, med tittelen Neues Kreation I, Seit sie…… hadde premiere i slutten av mai, mens Øyens ble vist første gang i Wuppertal 2. juni. Søndag 24. juni gjestet kompaniet Den Norske Opera & Ballet som er en av flere samarbeidspartnere for Øyens verk, og der forestillingen ble danset fire ganger før den dro videre til Paris og London.
En dag kommer døden
Nesten halvparten av kompaniets dansere, seksten stykker, er involvert i Øyens verk med den nesten anonyme tittelen Neues Stück II, og i god Bausch-tradisjon er danserne på scenen når publikum kommer inn i salen. Den reisen publikum skal være med på varer i tre og en halv time inklusive pause, og det er mange fortellinger å følge underveis.
I Tyskland har det vært stor interesse, og delte meninger, om det er riktig å invitere nye koreografer til et kompani med en så sterk profil som Tanztheater Wuppertal har og har hatt. Hvor skal veien gå videre og hvem kan fylle Pina Bausch’ sko? De tyske kritikerne vil se de to nye forestillingene med helt andre briller enn et publikum utenfor de tyske grensene, og de har helt andre referanserammer for bedømmelsen av hvor vellykket eller ikke resultatene er blitt.

Fortellingene handler mye om veien vi alle skal gå, siden det eneste sikre i alles liv er at en dag kommer døden. Mest presenteres dette muntlig – kanskje i meste laget – og minst gjennom dans. En kvinne som har besøkt sin bror i Istanbul, får ved hjemkomst vite at han er død. Hun får seg også mange overraskelser når hun skal arrangere hans begravelse. Hun ønsker at han skal få en fin plass på gravlunden, men burde ha bestilt plass for minst ti år siden. Helene Pikon skaper en skikkelse som uttrykker en mengde følelser – et kjennetegn for alle medlemmer av dette kompaniet. Noen av dem har vært med i flere tiår, og er godt opp i årene. Pikon møter begravelsesagenten og seremonimesteren Andrey Benzin som kommanderer sine tropper med stoisk ro, men som har lite til overs for dem som ikke har bestilt gravplass i skikkelig tid. Men det meste er jo mulig å få til hvis det bare er litt penger i omløp.
En mørk verden
Forestillingen ruller og går uten stans, og det er ikke enkelt å holde styr på alle selvmordere og andre avdøde personer. Et mønster avtegner seg frem til den avsluttende gravferden. Dekorasjonen er en viktig medspiller, den er bygget opp etter svingdørprinsippet. Moduler skyves rundt og rundt, og gjør det mulig å feste nye elementer på den delen som er skjult for publikum. Dermed skapes det nye rom, nye atmosfærer hele tiden.
Siden det talte ord fyller nærmere 80 prosent av forestillingen, blir det lite dans. Det er for det meste soloer og noen korte duetter. Forestillingens gjennomgående puls er langsom, mens noen av guttenes soloer går i et høyt oppdrevet tempo, i sterk kontrast til alt som beveger seg rundt dem. Alan Lucien Øyens verden er mørk og mennesket er ganske nedtrykt – det er jo veien til døden de befinner seg på. Om dette er veien Tanztheater Wuppertal ønsker å fornye seg med, er umulig å si noe kvalifisert om. Det er det bare tiden som kan gi svar på.