HEMSINGSØSTRENE URFREMFØRER THOMMESSENS INSTRUMENTALE TEATER
Det blir en forestilling med musikkdramatiske dimensjoner på årets Hemsingfestival, når Eldbjørg og Ragnhild Hemsing urfremfører Olav Anton Thommessens duo for to fioliner, Schulwerk bei Spohr.
– Er dette noe morsomt, da? spør komponisten spent når søstrene inntar hans studio på Rødtvedt i Oslo for en arbeidsøkt.
– Å ja da, veldig morsomt, kommer det samstemt, men det er noen ting vi må spørre om….
Thommessen utforsker gjerne fordums kollegers tema og ideer i egne verk. Denne gangen har han gjort et dypdykk i Louis Spohr (1784-1859), en høyt respektert komponist i sin samtid, med ti symfonier, like mange operaer, atten fiolinkonserter, fire klarinettkonserter og et utall andre verk på samvittigheten. Han oppfant hakebrettet til fiolinen, men er nå kanskje mest kjent for sine klarinettkonserter. Spohrs Violinschule er fortsatt i bruk, men lærebøker teller ikke med i verklistene.
– Det er egentlig veldig rart, sier Thommessen, for etyder er noe av det musikere spiller aller mest, og i Spohrs etyder er det virkelig mye fin musikk.
Derfor har han foretatt et utvalg i sitt nye 20-minutters verk, Undervisningsstykke hos Spohr, der Ragnhild spiller læremester og Eldbjørg elev. Kommunikasjonen skjer stort sett via fiolinene, men læreren kommer med en og annen replikk. Her følges eleven fra nybegynner til hun er konsertklar. Satsene lyder: 1.Undervisning 2.Oppvisning 3.Utvisning (den satsen er lydløs!). Olav Anton kaller det «instrumentalt teater». Og som tilhører kan man lure på om man er vitne til en musikkøvelse eller en regiprøve.
– Hvor lenge må jeg spille stygt, og hvor stygt må det egentlig være? spør Eldbjørg.
– Det holder om du gjør det helt i begynnelsen, så skjønner man det! beroliger Olav Anton.
FRA HESLIG TIL VAKKERT
Og det begynner riktig heslig, med hard, knirkete bueføring på åpne strenger. Olav Anton og Ragnhild bryter sammen i latter.
– Veldig bra, utbryter komponisten mellom hikstene.
– Hvor mye skuespill skal vi egentlig gjøre, spør Ragnhild.
– Bare litt, det er ikke så mye som skal til, repliserer Olav Anton. – Men jeg vil ikke at dette bare skal være en serie med duetter.
Det spilles, gjentas og noteres flittig.
– Ikke spill så fint, Eldbjørg, utbryter Ragnhild.
Komponisten har lagt inn litt småfeil underveis, som besvares med noen huggende, avbrytende pizzicati av lærer Ragnhild.
– Flott, hikster Olav Anton – Gjør det ut mot publikum så de forstår!
Underveis blir det vanskelig å skjønne hva som er Spohr og hva som er Thommessen. – Det er meningen, sier sistnevnte fornøyd.
Både vanskelighetsgrad og ferdigheter tar seg gradvis opp til eleven føler seg flinkere enn læreren – og må settes på plass. Kraftig pizzicato!
– Bra! sier Olav Anton. – Sånn skal det være! Jeg hadde en tysk lærer en gang tiden som slo oss over fingrene når vi gjorde feil. Nå må du roe henne ned.
Slutten av undervisningssatsen er et tema med fem variasjoner.
– Temaet er så vakkert, sier Eldbjørg. – Skal det spilles langsomt?
– Kanskje ikke verdens beste, men ja, det er fint, svarer komponisten, og man lurer virkelig på om det er hans eller Spohrs. – Og det kan godt gå saktere, som en arie… Veldig fine harmonier her. Sentimentalt!
Variasjonene blir stadig mer teknisk krevende – med rasende forte løp og til dels umulige dobbeltgrep. Konkurransen mellom elev og lærer tar seg virkelig opp, og Eldbjørg går amok.
– Bra, nå begynner det å bli show off, så nå må du som lærer reagere, Ragnhild: Hva ER dette for noe?
– Prøv å overgå hverandre, go bananas! – og du, Ragnhild, kan spille stygt nå, nesten roper Olav Anton og skjærer grimaser for å vise hvor stygt han vil ha det. – Få frem det teatralske! Kanskje lurt å vise publikum med mimikk at alle de gale tonene faktisk er riktige? Dette skal ikke være «sjedelig». (Vår komponist har fått med seg at språkvitere mener sj-lyden utkonkurrerer kj-lyden, og har bestemt seg for å ligge i forkant av utviklingen).
SORBETMASKIN
Etter en times øving er det klart for det man kaller en «lett lønsj» i det Thommesenske hjem. Den foregår i lysthuset i hagen og består av en innholdsrik omelett, en like innholdsrik kabaret, en hel røkt makrell, ovnsbakt lakseside, to typer salat, diverse brød, kjeks og oster, samt dessert fra husets nyanskaffelse, en sorbetmaskin. Den bringes til bords og utgjør en hørbar del av underholdningen. Halvfrosne appelsinbåter stappes nedi og kommer ut som den friskeste is, som søtes med Cointreau. Maskinen bråker noe ufattelig, så Ragnhild, Hemsingfestivalens daglige leder, må besvare sine administrative telefoner i hagen, et stykke unna det åttekantete huset.
Begge jentene utøver sine internasjonale solistkarrierer; Eldbjørg med base i Berlin og stadig på farten. Ragnhild er bosatt med ektemann og barn i Skrivargarden i hjembygda og deler tiden mellom konserter, familie og festivaladministrasjon. Festivalen arrangeres for femte gang i år og vokser stadig. Festivalledelse blir i meste laget ved siden av alt annet, så nå håper de å kunne lyse ut en administrativ stilling.
Og det er ikke så merkelig: 22.-25. februar avvikles 15 arrangementer, hvorav ni rene konserter med toppnavn fra Norge og verden for øvrig – i tillegg foredrag, guidet skitur til Aurdal Fjellkyrkje, med konsert, billedkunst, musikkquiz, musikkhumor med Ingrid Bjørnov og – ikke så rent lite mat i kombinasjon med minikonserter på bl.a. Danebu Kongsgaard. De store konsertene blir i den vakre, laftete korskirken i Aurdal, bygget i 1737.
Foruten familien Hemsing, inkludert bror Andris på hardingfele, står navn som Tor Espen Aspaas, Eivind Holtsmark-Ringstad og en rekke internasjonalt anerkjente musikere, som den mangeprisvinnende pianisten Anna Fedorova, og klarinettisten Dionysis Grammenos. Repertoaret spenner over verker av Mozart, Schubert, Bartók, Grieg, Tsjaikovskij, Chopin, Mahler – og Thommessen.
Detaljene finner du HER
TEKST OG FOTO: HILDE HOLBÆK-HANSSEN
