KARANTENEKONSERTER FRA KIRKEMUSIKKFESTIVALEN
Et av de mange strømmetilbudene som er dukket opp i det siste, er Oslos karantenekonserter Koronerulling i Sentralen. Hver tirsdag kl. 19. står det klassisk musikk på programmet i serien Klassiskkarantete.no. I påsken er det inngått samarbeid med Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival om to konserter som publikum gikk glipp av da festivalen måtte avlyses tidligere i mars. Nå får et enda større publikum enn de som opprinnelige hadde billett, anledning til å høre noen av Norges fremste sangere og musikere fremføre Johann Sebastian Bach.
Langfredag kl. 19 fremføres Bachs Johannespasjon, som skulle ha vært spilt 18. mars, i en koronatilpasset live-versjon med sangerne Ditte Bræin, Marianne Beate Kielland, Magnus Staveland, Halvor Melien, og cembalist og organist Christian Kjos som orkester.
Pasjonen ble uroppført langfredag 1724 i Nikolaikirche i Leipzig og var høydepunktet i Johann Sebastian Bachs første år som domkantor.
Johannespasjonen er en musikalsk gjengivelse av Jesu lidelseshistorie fra Johannesevangeliet. Med vakre arier og koraler fortelles lidelseshistorien på flere nivåer: Den bibelske teksten gir oss pasjonsfortellingen på Jesu tid. Ariene representerer en observatør som reflekterer over hendelsene uavhengig av tid – det kan være under korsfestelsen, i Leipzig på Bachs tid eller Oslo i 2020. Koralene uttrykker på sin side menighetens reaksjon her og nå, og bygger bro mellom fortellingen og menigheten.
1. påskedag kl. 19 spiller cellisten Sandra Lied Haga, fjorårets Equinors talentstipendvinner, Bachs Cellosuiter nr. 1 i G-dur og 5 i c-moll, som hun skulle ha spilt på festivalen 14. mars. Sandra Lied Haga har, tross sin unge alder, en lang og imponerende merittliste som cellist. Som 12-åring debuterte hun i Wigmore Hall, og har siden opptrådt i flere av de største konsertsalene i Europa og USA. Hun spiller på en Joannes Florenus Guidantus-cello fra Bologna (1730), som utlånes av Dextra Musica.
Da Bach skrev sine seks suiter for solo cello mellom 1717 og 1723, var han ansatt som kapellmester i Köthen, og hadde tilgang til strykere som kunne eksperimentere med nye former for instrumentalmusikk. Dette resulterte blant annet i de seks Brandenburger-konsertene og de seks cello-suitene. På denne tiden var celloen bare regnet som et bassinstrument som hørte hjemme i bakgrunnen. Det var derfor noe nytt å skrive virtuos musikk for cello som soloinstrument. I dag er suitene regnet som kjernerepertoar for cello, og viser instrumentets harmoniske, melodiske og klanglige mangfold.
Bilde: Sandra Lied Haga. Foto: Lars Opstad
