KINESISK OPERA I EN 400 ÅR GAMMEL TIDSLOMME
For 400 år siden døde Østens Shakespeare, den kinesiske dramatikeren Tang Xianzu, og Kina benytter anledningen til å fokusere på sin tidlige operatradisjon. Peonpaviljonen er et spesielt eksempel.
AV BJARNE NØRUM. Oversatt fra dansk av Mona Levin
TOPPFOTO: Suzhou Kunku Opera Theatre
En av de mest berømte mytene om opera er at handlingen kan skrives på baksiden av et frimerke. Men det gjelder ikke i den kinesiske tradisjonen, og særlig ikke for Suzhou Kun Operateater fra Jiangsu-provinsen. Operakompaniet har vært på verdensturné med sin produksjon av Peonpaviljongen (The Peony Pavilion) som er omskrevet til en forkortet utgave. Handlingen utspiller seg bare over tre helaftensforestillinger.
Den opprinnelige utgaven er skrevet av den store kinesiske forfatteren Tang Xianzu, som baserte handlingen på fire drømmer. I likhet med sin engelske kollega William Shakespeare døde han i 1616, og det kinesiske teateret markerte 400-året ved å reise på en omfattende verdensturné, der de i høy grad la seg i kjølvannet etter feiringen av William Shakespeare.
Fra 55 til 27 akter
På samme måte som Shakespeares verk sjelden spilles i sin fulle lengde, så gjelder det også produksjonen av Peonpaviljongen. Den utgaven Kun-teateret turnerer med globalt, har vært gjennem omfattende bearbeidelse.
– I sin tradisjonelle form har den 55 akter. Vi har nå skåret den ned til 27 som blir fremført over tre dager, forteller regissøren Cai Shaohua til arkiv.klassiskmusikk.com i forbindelse med en fremføring i London.
Det lange formatet bidrar til å understreke hvor mye tid som sto til rådighet for underholdning ved det keiserlige hoff i det gamle Kina – i motsetning til hva moderne teatergjengere kan avsette tid til idag.
– Vi har utvalgt de klassiske høydepunktene, men det er fremdeles en klassisk versjon. Instrumenteringen er den opprinnelige, så klangen er nøyaktig som den var for 400 år siden, forsikrer Cai Shaohua.
Mens Madama Butterfly for mange i Vesten er innbegrepet av orientalsk opera, så var det både visuelt, musikalsk og ikke minst sanglig noe helt annet Suzhou Kun Opera serverte da deres verdensturné traff London for et par måneder siden.
– Tradisjonell kinesisk opera er svært forskjellig fra den vestlige. Den dreier seg i stor grad om å uttrykke følelser på en østlig måte, i stemmebruk og bevegelser, forklarer Cai Shaohua.
Forbudt kjærlighet
Denne kinesiske operaen trekker paralleller til Shakespeares Romeo og Julie, og sammenligningen er lett å få øye på. Her er et ungt forelsket par som ikke kan få hverandre. Deres er en forbudt kjærlighet, og derfor må de to unge gjennomgå forskrekkelig mye – omtrent som i Tryllefløyten. Men det ender ikke i døden som hos Shakespeare. Derimot får de keiserens velsignelse og de unge turtelduenee kan gifte seg.
Selv om Kina benyttet dramatikernes felles dødsår til å sette internasjonalt fokus på Tang Xianzu, så var han tross alt ikke like produktiv. Han skrev bare fire skuespill, mens Shakespeare er mannen bak 37, og Tang Xianzu har ikke nådd den samme internasjonale utbredelsen. Men det er også vanskelig med et stykke som blir oppført på mandarin med engelske undertekster.
Men det er verdt å bemerke at Peonpaviljongen har bidratt til å bevare den gamle, kinesiske Kun-operatradisjonen, fordi den fortsatt ble fremført etter kulturrevolusjonen. Kinesisk opera sto da i fare for å bli helt utryddet. For regissøren Cai Shaohua er det også viktig å understreke at litteraturen bak operaen stammer fra Tong-dynastiet.
– Melodien og musikken kommer ut av folkemusikken, og blir satt i scene som et skuespill. Så det er den gamle lokale tradisjonen som blir overført til scenen, med musikk skrevet for fremførelse, forklarer han.
Uspilt i 400 år
Cai Shaohua legger også stor vekt på at Peonpaviljongen er representativ for en noe eldre operatradisjon enn den mange møter i den kinesiske hovedstaden Beijing.
– Beijing er helt annen provins, og operaen der er bare to århundrer gammel. Men Kun-opera er forløperen, den som skapte stilen og historiene. Kun-opera er altså far til all kinesisk opera, understreker han om denne Kun-operaen som ikke har stått på kinesiske repertoarer i de siste 400 år.
– Det handler om en kulturarv. Gjennom denne forkortede utgaven vil vi sørge for at den også når yngre generasjoner og sikre operaen et fortsatt liv, sier regissøren om Peonpaviljongen, som har tilnavnet De unge elskere.
