LUCERNE-FESTIVALEN – CRÈME DE LA CRÈME
Ikke noe annet land i Europa kan rose seg av en så høy konsentrasjon av luksuriøse musikkevenementer, og det topper seg i sommermånedene.
TEKST ANNA FRANINI
TOPPFOTO: Festivalens ledertroika Hubert Achermann, Riccardo Chailly og Michael Haefliger. Foto: Lucerne Festival.
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
Sveits er uten tvil musikkens Silicon Valley i den gamle verden, og fra Verbier-festivalen til Gstaad-festivalen i Davos, er Lucerne-festivalen selve toppen av kransekaken; 110.000 publikummere oppsøker hvert år den akustiske skattekisten Kultur und Kongresszentrum. Bygget er tegnet av Jean Nouvel, og er et under av skjønnhet og funksjonalitet.
Lucerne-festivalen er inndelt i tre: Påske-, Klaver- og Sommerfestivalen, med den sistnevnte som den største. I løpet av bare fire uker kan man oppleve mer enn 100 musikkbegivenheter, blant dem rundt 30 symfonikonserter. I 2018 var de mest berømte europeiske orkestrene fra Berlin, Wien, München og St. Petersburg, så vel som London Philharmonic og the Royal Concertgebouw-orkestret. Fremragende solister spilte med dem, som Daniil Trifonov, Krystian Zimerman, Sol Gabetta, András Schiff, Grigory Sokolov, Piotr Anderszewski og Leonidas Kavakos. Og etter månedsvis i tvungent pianistisk eksil, vendte en modnet Lang Lang tilbake, gjenfødt som Fugl Føniks. Blant dirigentene var Riccardo Chailly, Simon Rattle, Valerij Gergijev, Bernard Haitink og Andris Nelson.
Gammel historie
Lucerne Festival Orchestra har vært aktivt siden 2003, men ble faktisk grunnlagt av Arturo Toscanini i 1938. Det ble nedlagt i forbindelse med krigen, men senere gjenopprettet av Claudio Abbado, og fra 2016 har det vært i Riccardo Chaillys hender – han er også direktør for La Scala-operaen i Milano. Dette aristokratiet blant orkestre er sammensatt av de ypperste musikerne fra Europas beste ensembler. Det opprettes hver august og legges ned i oktober, etter den årlige internasjonale turneen som i år gikk til Kina. Kan en gruppe som regelmessig monteres og demonteres på denne måten fortsatt bevare sin sjel? Ifølge Chailly er svaret ja.
– Allerede midtveis i første prøve, gjenfinner vi fjorårets kollektive klang. Vi bruker ikke mye tid på å gjenoppvekke og fornye vår identitet, sier han om den identiteten som nå ikke bare er knyttet til Mahler og Bruckner, men stadig mer til Wagner og Rakhmaninov. – Disse to komponistene bodde i Lucerne i årevis, og var svært glad i byen.
Budsjett på 250 millioner
Lucerne Festival har vært organisert som en stiftelse siden 1970. Hubert Achermann har vært styreformann siden 2008, og administrerende og kunstnerisk direktør er Michael Haefliger, som har fornyet sin kontrakt til 2025. Av festivalbudsjettet på nesten €25 millioner – rundt 250 millioner kroner – subsidierer byen og kantonen Lucerne mindre enn 5 prosent, mens 40 prosent kommer fra billettsalg, ytterligere 40 prosent fra sponsorer og 7 prosent fra Lucerne-festivalens venner. I tillegg kommer diverse andre inntektskilder.
Privat kapital er altså av største betydning, og kommer fra økonomiske kjemper som Nestlé, Roche, Credit Suisse, og Adecco-gruppen. Enkelte av disse firmaene finansierer mer enn én høyt rangert festival; Nestlé for eksempel, støtter også Salzburg. Av den grunn konkurrerer disse toppfestivalene om å beholde et nært forhold til sine sponsorer, og oppmuntrer dem til å forsøke å overgå seg selv og de andre, ifølge Haefliger. Og ingen vet det bedre enn ham, en direktør på slakk line. Han har fremragende kunstnerisk og administrativ utdannelse, studerte fiolin ved the Juilliard School of Music i New York, og management først i St. Gallen og så ved Harvard. Ved det prestisjetunge amerikanske universitetet finpolerte han sin metodologi innen kunstnerisk lederskap.
– I løpet av seks uker behandlet jeg minst 80 casestudier. Det var en veldig intens periode, men takket være den lærte jeg masse. Ved Harvard går du utenfor teorien. De lærer deg å løse konkrete problemer.
Private sponsorer
Blant de konkrete problemene var det å finne private sponsorer «fordi det er ubestridelig at kunst ikke skaper business. Derfor må den støttes,» forklarer han. Av den grunn takker han forsynet for «vennene». De er svært aktive i Sveits, så vel som i New York og i Japan. Med Valentina Rota som administrerende direktør, representerer de en slags bank som samler inn donasjoner fra alle medlemmer og beskyttere.
Nettverket rundt festivalen er imponerende, og hjertet utgjøres av et eksepsjonelt råd med folk som Rolf Dörig (styreleder i Adecco Group og Swiss Life Holding), Christoph Franz (tidligere administrerende direktør for Deutsche Lufthansa AG og styreleder i Roche Holding AG), Mario Greco (konsernsjef for Zurich Insurance), Walter B. Kielholz (styreleder i Swiss Re, tidligere styreleder i Credit Suisse Group AG), og Urs Rohner (styreleder i Credit Suisse Group AG).
Litt mer namedropping av prominenser som holder liv i og støtter festivalen ses tydelig på gjestelisten ved åpningsarrangementet 17. august: der var Marlene Porsche, Herbert Batliner, velkjent advokat fra Liechtenstein så vel som en av Europas største kunstsamlere, Albert Behler, administrerende og styreleder for Paramount Group USA, juvelkongen Jörg G. Bucherei var der, og Oswald J. Grübel, tidligere styreleder i Credit Suisse – og så videre!
