MAN MERKER AT NOEN HAR TENKT HER
Erling Sandmo er imponert over Guro Kleven Hagens programmering på Valdres Sommersymfoni.
TEKST HILDE HOLBÆK-HANSSEN
FOTO TOM HENNING BRATLIE
Toppfoto: Friluftskonsert på Skiferplassen i Fagernes.
Mens det ryktes om kniving mellom andre norske festivaler, byr Valdres Sommersymfoni i fred og ro på et utsøkt knippe konserter. Etter åpningskonserten fredag kveld, fulgte festivalen opp neste formiddag med nok en utendørskonsert, nå i strålende sol, på Skiferplassen i Fagernes. Her stilte flere av festivalens musikere med et lett program, fornøyelig ledet av konsertens akkompagnatør, pianisten Gunnar Flagstad. Han lurte på om han ville få et slikt oppdrag igjen, etter noen små frekkheter. Det bør han!
Legender
Tingnes kirke bød 24. juni på en vakkert gjennomført kammerkonsert, Legender. Anton Arenskys 2. strykekvartett har omvendt besetning (fiolin, bratsj og to celli), noe som gir en litt melankolsk klang. Det passet hans bruk av temaer fra Tsjaikovskijs Barnesanger godt. Kvartetten besto av festivalleder Guro Kleven Hagen, den engelske bratsjisten Timothy Ridout og Bruno Delepelaire og Sandra Lied Haga på cello.
Henning Kraggerud, Eldbjørg Hemsing, Oda Holt Günther og Ludvig Gudim
De to andre verkene på konserten, oktetter av Dmitrij Sjostakovitsj og Felix Mendelssohn, skulle hatt fiolinesset Janine Jansen som leder. På grunn av akutt sykdom måtte hun erstattes i de verkene hun skulle medvirke. I Sjostakovitsj kom Vertavokvartettens eminente førstefiolinist Øyvor Volle inn, og ledet fremføringen med den kraft og myndighet verket fortjener. I Mendelssohn-oktetten overtok Henning Kraggerud som egentlig skulle spilt bratsj. Han igjen ble erstattet av Ida Bryhn, solobratsjist i Philharmonia Orchestra og professor på Royal College of Music i London. Man kan undre seg over hvor mange festivaler som kan hanke inn slike vikarer på en dags varsel. Like viktig som medvirkende stjerner, er bruken av fenomenet «Unge festivalutøvere» som medvirket i begge oktettene. Dette er langt komne unge talenter, og man merket seg spesielt Ludvig Gudim, som med både spill, ansiktsuttrykk og kroppsspråk så ut til å stortrives i det gode selskap!
Til musikken
Det var store forventninger til konserten i Fagernes bibliotek 25. juni: Til musikken, med Ketil Bjørnstad, Guro Kleven Hagen, sopranen Lydia Hoen Tjore og Anne Grosvold som programleder. Tittelen er hentet fra en Bjørnstad-roman om unge musikkelever på 1960-tallet. Men samtalen gikk mer på det generelle om musikkens betydning for Bjørnstad og Kleven Hagen, Bjørnstads bøkers betydning for Kleven Hagen og Sommernatt ved fjorden, som dannet utgangspunkt for et vakkert stykke Bjørnstad har skrevet til Kleven Hagen, Oda Krohg, 1927. De fremførte også Svendsens Fiolinromanse, Bjørnstad spilte egne 70-tallsverk og improviserte over Mozarts klaverkonsert nr.21, og det hele ble vakkert avsluttet med Sommernatt ved fjorden med Lydia Hoen Tjore akkompagnert av komponisten. Under Anne Grosvolds kyndige og munnrappe ledelse, ble det en både unik og morsom konsertopplevelse.
Agitata da due venti: Filippa Arntsen Vik (t.v.) og Lydia Hoen Tjore.
Fransk poesi og ballett
Årets nykommer er Valdres Sommerballett, et kurs for unge ballett-talenter i samarbeid med Den Norske Ballettskole. I tillegg til kurset stiller Sommerballetten med fremragende profesjonelle dansere, som i tillegg til undervisning på kurset, deltar på forestillinger. Klassisks utsendte rakk dessverre ikke den første forestillingen Helter og heltinner (25.juni), men både publikums reaksjoner og bildene fra forestillingen tyder på et nivå som neppe er hverdagskost på disse kanter. Et viktig element i denne satsingen er å føre kunstartene sammen. På Helter og heltinner deltok unge musikere fra musikkurset. På konserten Fransk poesi dagen etter, deltok unge Filippa Arntsen Vik (15 år) med sin egen nydelige koreografi til Vivaldis arie «Agitata de due venti» fra Griselda, fint fremført av Lydia Hoen Tjore og Rondo-kvartetten bestående av unge kurs- og festivalmusikere. Alt på et høyt nivå som lover godt for senere festivaler.
Resten av konserten Fransk poesi var viet Debussy og Poulenc. Her spilte den franske cellisten Bruno Delepelaire, solocellist i Berliner Philharmoniker, en sentral rolle, først i samspill med Guro Kleven Hagen og pianisten Gunnar Flagstad i Debussys Klavertrio i G-dur, og så en nydelig fremføring av Poulencs Cellosonate. Tjore sang også Poulencs lett dekadente Hôtel, om hun som kommer hjem etter en lang natt på byen og lengter etter å kippe av seg skoene og tenne en røyk! Det er grunn til å trekke frem Flagstads følsomme, fine spill både i samspill og som solist i Debussys Claire de lune.
Men kjære Sommersymfoni, hvorfor får ikke publikum mer informasjon om de besøkende musikerne? At dette ligger på et høyt nivå, hører man, men for nysgjerrige sjeler, som denne skribent, er det interessant å få vite mer om Delepelaire. På konserten; ikke når man kommer hjem og finner det på internett.
Kreutzer-sonaten
– Man merker at noen har tenkt her, sa Erling Sandmo i en av sine kommentarer under konserten Kreutzer-sonaten i Skrautvål kirke 27. juni. Den intelligente kurateringen gikk her ut på å følge Kreutzer-sonaten fra Beethoven komponerte den for fiolin og klaver i 1803, via Leo Tolstojs novelle med samme tittel fra 1889 til Janáceks Strykekvartett nr. 1 Kreutzer-sonaten i 1923. Verkene bygger på hverandre suksessivt: Tolstoj tar utgangspunkt i Beethoven og Janácek i Tolstoj. I Sandmos informerte programledelse får man vite at Beethoven opprinnelig skrev sonaten til fiolinisten George Bridgetower. Men etter en uoverensstemmelse «rededikerte» han den til Rodolphe Kreutzer, som aldri spilte den. Konserten ble innledet med en lekker tolkning av den tyske fiolinisten Franziska Hölscher i nyansert samspill med Gunnar Flagstad. Som en bro mellom fiolinsonaten og strykekvartetten, fremførte den kinesiske barytonen Changbo Wang tre sanger av Beethoven og Tsjaikovskij, blant andre den kjente Nur wer die Sehnsuch kennt, til Goethes tekst, her fremført på russisk. Wang var et sympatisk bekjentskap, en vakker lyrisk baryton med et foredrag uten ytre fakter.
Vertavokvartettens avsluttende Janácek-tolkning var en dramatisk og intens tolkning av Tolstojs novelle om sjalusi og drap. Denne ledende norske kvartetten har holdt det gående i 33 energiske år, og holdt koken på en overbevisende måte i et lokale som ikke ga dem mye hjelp.
Fremtidens musikere
Til slutt et tips: De daglige konsertene på kurset Valdres Sommersymfoni, er verd et besøk. Der får over 300 barn og unge fra seks til atten år undervisning, ensemble- og orkestertrening og alle har en solokonsert hver. Disse står ikke i festivalprogrammet, men har en så høy «gåsehudfaktor» at de ikke burde holdes hemmelig. Dette er en unik opplevelse festivalen kan score på. Små, og ikke fullt så små barn, spiller sine stykker på til dels bittesmå fioliner og celli. De spiller rent! Og de spiller fint.
Her får man fortryllende fremførelser av Twinkle, Twinkle og Lille Pusekatt, for i neste øyeblikk å imponeres av satser fra Haydns Cellokonsert og Bruchs Fiolinkonsert. Noen er stivpyntet, andre spiller barføtt. Men formalitetene er på plass: skikkelig bukking før og etter, og overrekkelse av blomst.
Er man nysgjerrig på den generasjonen toppmusikere som er rett rundt hjørnet, bør man få med seg avslutningskonserten på mesterkurset. I år spilte de Brittens Frank Bridge-variasjoner under ledelse av Vertavos Øyvor Volle og Berit Cardas. Profesjonelt og imponerende.
Anbefales varmt – i likhet med hele festivalen!
