MED FUKTIGHETSMÅLER I BAGASJEN
Inn på podiet i Oslo Konserthus kommer en vever, vakker kvinne. I hånden bærer hun en 310 år gammel fiolin. I neste øyeblikk forvandles hun til en energibombe som gyver løs på instrumentet med et temperament så man nesten blir redd det gamle treverket skal ta skade.
AV HILDE HOLBÆK-HANSSEN
TOPPFOTO: SARA WILSON / DECCA
Det gjør det ikke. Janine Jansen vokter sin Baron Gutman Stradivarius som et spebarn. Instrumentkofferten er forsynt med en fuktighetsmåler som holder matmor orientert om forholdene er optimale. Instrumentet har hun på lån fra Dextra Musica, Sparebankstiftelsens instrumentfond, som låner ut topp-instrumenter til topp-musikere. Det har de gjort i ti år, og det er knapt en norsk stryker i det øvre sjikt som ikke nå har et Dextra-instrument.
– Vi føler liksom at Norge har et spesielt forhold til deg, prøver KMs utsendte seg, på besøk i garderoben dagen før første konsert med Tsjaikovskijs Fiolinkonsert med Oslo-Filharmonien.
– Ja, i hvert fall nå! repliserer Janine Jansen smilende. – Jeg føler meg virkelig beæret over å være den første utlending som får låne et Dextra-instrument.
Tilfeldighetenes spill
Anskaffelsen var litt uvanlig: Janine Jansen hadde funnet Stradivariusen og forelsket seg i den. Hun hadde lånt den i et års tid av daværende eier som ønsket å selge den, så Jansen var på jakt etter en kjøper. Samtidig ville tilfellet at Dextra Musica var på jakt etter en god Stradivarius og en internasjonal toppsolist de kunne inkludere i sitt eksklusive fellesskap, og vips var handelen i boks.
– For meg betyr det at jeg er kommet inn i Dextra-universet. Det innebærer noen konserter her i landet, samt å hjelpe unge norske musikere frem, først og fremst ved å spille sammen med dem. I går var jeg på møte med andre Dextra-musikere, og det var veldig spennende.
Jansens første besøk i Norge – så vidt hun husker – var på Risør Kammermusikkfest i 2007. Der har hun vært flere ganger. Hun har besøkt Bergen – både Bergen Filharmoniske og Festspillene – og dette besøket i Oslo-Filharmonien er hennes fjerde.
– På Festspillene i fjor ble jeg også involvert i Crescendo, det nye mentorprogrammet for unge solister, der jeg og Leif Ove Andsnes spilte sammen med blant andre Erlend Holtsmark Ringstad og Guro Kleven Hagen.
Sistnevnte er ikke bare Crescendo- og Dextra-musiker. Hun er også kunstnerisk leder av festival-delen av Valdres Sommersymfoni, dit hun like godt inviterte Janine Jansen til årets åpningskonsert med Trondheim Symfoniorkester på selveste St. Hansaften. Der skal hun spille Sibelius’ Fiolinkonsert, noe hun nylig også gjorde med japanske NHK Symphony Orchestra og Neeme Järvi, på Europaturné.
– Jeg gleder meg veldig til å komme til denne delen av Norge, og se fjell! Jeg skal også spille oktett sammen med noen av de andre festivalmusikerne og to unge kursdeltakere. Og så skal jeg og Henning Kraggerud spille med de yngste barna på Sommersymfonien. Veldig gøy!
Valdres og Barratt Due
Valdres Sommersymfoni har holdt det gående med orkesterkurs for barn og unge siden 1994. Parallelt med kursene har festivalen utviklet seg og har i dag et imponerende program med internasjonale solister. Kurset er bygget opp av Alf Richard Kraggerud, og det er lett å trekke paralleller til hans daglige virke på Barratt Due musikkinstitutt. Sistnevnte er tydeligvis et kjent begrep for Janine Jansen.
– Ja, det er ganske unikt det som foregår der. Dere har virkelig en imponerende stamme med strykere her i landet. Det er ikke bare det at disse unge musikerne er flinke teknisk, men de er preget av å komme fra et sted med en unik atmosfære og innstilling.
Hun omgir seg med ikke så rent lite atmosfære selv, der hun sitter i garderoben på tampen av prøvedagen. Hun har et tett program; stadig på reise, stadig nytt repertoar, stadig nye orkestre og dirigenter å forholde seg til. Blir hun ikke sliten?
– Jo, for mye reising og jetlag er strevsomt. Jeg må medgi at jeg har stadig mer sans for å sove i min egen seng. Jeg gikk på en smell for noen år siden, og måtte ta en pause, så jeg er mer forsiktig nå. Men så dukker det opp orkestre, dirigenter og steder jeg har lyst til å spille med og da glemmer jeg at jeg er sliten. Og så må det jo sies at jeg får veldig mye energi av musikk. Og av publikum. Det gjør ingen forskjell om det er en intim kammerkonsert eller en stor orkesterkonsert, jeg får utrolig mye energi av publikumsrespons.
Stockholm og Utrecht
Responsen var det ingen ting å si på i et fullsatt Oslo Konserthus, da hun og Tsjaikovskij var eneste nummer i serien Kort og Klassisk med Oslo-Filharmonien. Det var stående ovasjoner, og i retur fikk publikum høre hva Baron Guman Stradivarius anno 1707 var i stand til å trylle frem av vare, følsomme klanger i Tsjaikovskijs Melodi, arrangert for fiolin og strykeorkester.
Ja, vi har nok fått et rimelig nært forhold til denne sympatiske fiolinvirtuosen her til lands. Men rett skal være rett: vi må dele henne med broderfolket i øst. Hun er svensk gift, med dirigenten Daniel Blendulf, og er i ferd med å skaffe seg en leilighet i Stockholm. Paret skal dele tiden mellom den og hjemmet i Utrecht – når de ikke er ute og reiser.
2 kommentarer til “MED FUKTIGHETSMÅLER I BAGASJEN”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
Maken til fremførelse, utstråling og sanglige kvaliteter har jeg i mine 65 år med OFO aldri vært i nærheten av! Og salen bare SPRAKK av begeistring torsdagskvelden. En jubel fra den fullsatte sal, som i seg selv var en musikkopplevelse! Her ble nok en og annen frelst for klassisk musikk liivet ut. Og alle studentene gikk hjem med planer om å tåle enda noen hundre timers øving!
TAKK til OFO!!!!
Søndergaard og orkesteret var også med på et samspill som lot JJ få klinge selv i pp – varsomt, eksplosivt og DER.Et lite under i Konserthusets problem-akustikk!