MINDRE OPERA OG MERE MUSICAL
Dansken Kasper Holten har sagt adjø til sjefjobben i Covent Garden. Som frilanser ønsker han i tiden fremover å male med bredere pensel i et kreativt univers som ikke bare er forbeholdt opera. Nå setter han opp Book of Mormon i København.
TEKST: BJARNE NØRUM. Oversatt fra dansk av Mona Levin
TOPPFOTO: CANETTY CLARKE. Kasper Holten på balkongen i Covent Garden
Foto, om ikke annet er opplyst: Clive Barda/Royal Opera House
Symbolikken er ganske tykk i forestillingen som er operasjef Kasper Holtens avskjed med Royal Opera House i London. Valget falt på Richard Wagners Die Meistersinger von Nürnberg. Rammen er frimurerne, brorskapet, eller en av de gentlemen’s-klubbene det fortsatt finnes noen av i London.
I operaen er prisen som mestersangeren vinner, ekteskap med den unge Eva Pogner – men den er forbeholdt medlemmene av losjen. Det er naturligvis en mann utenfor losjen som er forelsket i henne – og det er gjensidig. Kasper Holten har regien, og den ble planlagt lenge før det var avgjort at han valgte å forlate Covent Garden.
– Det blir en passende avskjedssalutt. Operaen handler om kunstnere, kritikere og publikum. Den handler om kampen mellom tradisjon og fornyelse. Om alle de sakene jeg synes min tid i London har handlet om. Derfor lar vi den også utspille seg i en gentlemen’s klubb, forteller Kasper Holten i et intervju med arkiv.klassiskmusikk.com. Det foregår i et lite møtelokale bak teatersjefens private boks i operahuset.
Gentlemens Club
Operaens vidunderbarn er nå blitt 43 år. For seks år siden var han den hittil yngste operasjef i London – som han var da han i en alder av 26 ble operasjef i København. Avslappet og kledd i svart t-skjorte svarer han direkte på pørsmålene – uansett om de handler om de store linjene i opera eller de mere private.
– Da jeg kom til London for seks år siden, spurte folk hvilken klubb jeg var medlem av. Og som skandinav tenkte jeg: «Mener du et treningsstudio?» Men her finnes jo slike klubber. Og særlig en av dem, The Garrick Club, som mange av mine kolleger er medlem av, er jo som å komme inn i en tidsmaskin. Man blir satt 100 år tilbake i tiden – til man oppdager at det også er stikkontakter og internett der. Så denne merkelige kampen mellom å opprettholde det gamle, men allikevel være moderne, det er noe vi kjenner til her i huset og her i byen, sier Holten. «Huset» er i denne sammenhengen naturligvis Royal Opera House.
– Det finnes ingen steder på jordkloden, synes jeg, hvor tradisjon og fornyelse står mot hverandre som i London. Derfor var det opplagt å la Mestersangerne finne sted i denne gentlemen’s-klubben og i dette mikrokosmoset, sier Holten.
Særlig én parallell finner den danske regissøren slående, til tross for at operaen hadde urpremiere på hoffteatret i München i 1868.
– The Garrick Club er en klubb for folk jeg har respekt for, som er intelligente og kreative – men selv nå i 2017 får ikke kvinner bli medlemmer. Det er helt utrolig at det overhodet er lovlig. Siden denne operaen handler om en klubb av menn som beslutter at denne kvinnen skal være premie i en konkurranse – og hvordan hun forsøker å påvirke sin egen skjebne – så føltes det som et opplagt univers. Her er det både seksualpolitikk og kamp mellom det nye og gamle.
Bravo og buing
Her er også et ekko av Holtens egen tid i London. Det har ikke bare handlet om stående ovasjoner, men om rikelig med buing. Og ikke bare fra publikum, men også fra enkelte av de toneangivende britiske kritikerne. Men Kasper Holten er overbevist om at han har bidratt til å rokke ved noen av de inngrodde holdningene i den britiske operas tempel.
– Jeg tror det er sluppet løs et virus som ikke kan stanses, og at selv de argeste kritikerne med tiden vil si at noe har beveget seg i folks oppfatning av hva opera kan være.
En av hans kjepphester er at opera må være en dialog med publikum.
– Jeg for forsøkt, både når det gjelder suksess, når noe har vært upopulært eller til og med fiasko, å snakke med publikum, svare på Twitter og Facebook, og gå på offentlige arrangementer. Dermed har jeg engasjert meg i debatten fordi jeg synes det er spennende, sier den dialogsøkende operasjefen, som også forstår hvilke følelser som er i spill når publikum reagerer med buing.
– Personlig har jeg det ubehagelig. Jeg vil helst at de roper bravo. Men bare det at folk går nok opp i opera til å finne på å bue, er fantastisk. Og vi må forstå dem. Jeg innrømmer blankt at vi feiler enkelte ganger. Det hører med i kunsten å ta sjanser. De store komponistene tok sjanser. Opp gjennom operahistorien finnes det masse eksempler på at folk har tatt sjanser, og gjennom det er det nye oppstått. I mitt synsfelt skal det være plass for det nye, sier Kasper Holten.
Han forteller at det har vært litt av en omveltning for institusjonen Royal Opera House å gå inn i offentlig dialog med publikum.
– Det finnes ingen automatisk legitimitet lenger, bare den legitimiteten vi selv skaper. Derfor skylder vi publikum å diskutere med dem, også når vi ikke er enige.
Ikke aktuell i København
Dagen etter premieren på Die Meistersinger von Nürnberg satt Kasper Holten på flyet tilbake til Danmark. Avskjeden med London skyldtes blant annet at hans eldste barn, i en alder av fire år, ville være skolepliktig i London. Valget falt på et familieliv i Danmark fremfor i London, hvor en barnehageplass alene koster 150.000 kroner. Og selv om København i øyeblikket har en ledig stilling som operasjef, betyr ikke det at Kasper Holten har kastet sitt navn inn i bunken.
– Den jobben har jeg hatt – og med all respekt for den, så er situasjonen slik at det står vesentlig færre ressurser til rådighet i dag enn i min tid. Nå skal jeg prøve å satse på én jobb av gangen. Et annerledes tempo. Og litt mere fokus, fastslår Kasper Holten.
Han har sagt adjø til millionlønnen i London – den skapte også forargede artikler i deler av britisk presse – til fordel for et mer usikkert liv som frilans operaregissør. Og ikke bare opera.
– De siste seks årene har vært opera, opera, opera. Og opera er jo som alt annet bare en nisje i tilværelsen for de fleste mennesker. Men selv om jeg elsker opera, så trenger jeg også å brette ut skylappene, få flere farger på paletten.
Musikaler og store spørsmål
Selv om flere operaer står på programmet hans fremover – både repriser, nyoppsetninger og til og med en helt ny opera basert på den danske filmregissøren Susanne Biers film Brødre som skal opp på Den Jyske Opera i forbindelse med Aarhus som europeisk kulturhovedstad – så setter han også av plass til for eksempel musikaler.
– Jeg har regien på Book of Mormon på Det Ny Teater i København. Jeg elsker å sette opp musikal. Jeg gjorde i sin tid den skandinaviske premieren på Rent i Aalborg, Troll kan temmes på Gladsaxe Teater, samt My Fair Lady på Det Kongelige. Book of Mormon handler om unge mormonere som sendes til Afrika for å misjonere, og teateret i København har fått tillatelse til å gjøre sin egen versjon, ikke bare slavisk følge den amerikanske originalutgaven. Jeg synes Book of Mormon er en morsom og knivskarp forestilling, høyst relevant i sin kritikk av folk som tar religion litt for alvorlig, sier Holten – og det reiser naturlig spørsmål om hans eget forhold til tro.
– Jeg er ikke et troende menneske. Det er mange år siden jeg har kunnet finne det i meg selv. Og det er ikke fordi jeg ikke vil. Det finnes bare ikke i meg.
Holten snakker i stedet om sin grunninnstilling i livet, som både i arbeid og privat handler om å skape mening i øyeblikket.
– Vi må klare å gripe meningen med livet her og nå, i stedet for å vente på den i det hinsidige. Og så skal vi samle på lykkelige øyeblikk. Man kan ikke bestille lykkelige øyeblikk, men man kan prøve å skape forutsetningene for dem. Når det er sagt, så det klart at å få barn bringer en god del mening med seg, og derfor er denne jakten etter mening blitt mindre presserende i de seneste år, sier Holten, som har to – på henholdsvis ett og fire år.
Selv uten en tro tumler han fortsatt med de store spørsmål.
– Generelt blir jeg som andre mennesker slått av tanken på at vi skal dø, at alt har en tidsbegrensning. Det sliter jeg fortsatt med, og det går som en rød tråd i det jeg lager. Hvordan takler vi det at vi en dag ikke er her lenger?
Hvem bestemmer?
Tilbake i London og til prøvene på Die Meistersinger von Nürnberg.
arkiv.klassiskmusikk.com får overvære siste prøve på den fantasifulle avslutningen av andre akt. Den har han valgt å lage som en magisk drømmesekvens.
– Kasper, Kasper, Kasper lyder det fra dirigentpodiet, hvor den italienske stjernedirigenten Antonio Pappano svinger taktstokken. De siste detaljene skal bare finpusses – men hvem er det egentlig som bestemmer?
– Et av operaens innebygde problemer er at man spiller på to hender. Men Tony (Antonio Pappano, red) og jeg har jo samarbeidet i seks år, så vi kjenner hverandre ganske godt. Heldigvis har vi, som du kan merke, en bramfri tone. Vi har hverken tid eller råd til å plundre med noe på dette stadiet, sier Kasper Holten om sin versjon av mesterverket Mestersangerne, som er hans avskjed – i hvert fall som operasjef – med Royal Opera House i London.
KASPER HOLTEN (født 1973)
Nettopp avgått som operasjef på Royal Opera House i London, hvor han begynte i 2011. Fra 2000 til 2011 var han operasjef på Det Kongelige Teater i København, hvor han tiltrådte i en alder av 26 år. Det ga ham tilnavnet «operaens vidunderbarn».Han var også den hittil yngste operasjefen i London.
Har regissert over 65 operaer, skuespill, musikaler og operetter. Hans operaoppsetninger har vært på noen av verdens største operascener, som i Wien, La Scala i Milano, Deutsche Oper Berlin.
Han er dessuten assosiert professor i ledelse ved Copenhagen Business School.
Sammen med koreografen Signe Fabricius har han to barn på henholdsvis ett og fire år.
