MUSIKALSKE PAR
De har pirret publikums nysgjerrighet – for ikke å nevne sladderpressens. De har ofte vært en torn i teatersjefenes øye.
TEKST ANNA FRANINI
TOPPFOTO: Anna Netrebko og Yusif Eyvazov i Andrea Chénier. Foto: Teatro alla Scala.
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
Vi snakker om kunstnerparene: to sammenføyde sjeler, privat så vel som profesjonelt. Hvis de to er likeverdige, slik tilfellet var med paret Alagna-Gheorghiu (men de til gikk til slutt fra hverandre), er det ikke noe problem. Men vanligvis pleier den mest talentfulle å ha den andre under vingen. Komplikasjoner kan oppstå når de presenterer seg som en komplett pakkeløsning: vil du ha den ene, må du ta den andre. Imidlertid trenger ikke slike kunstneriske forbindelser å være negative.
Netrebko og Eyvazov
Anna Netrebko og Yusif Eyvazovble ført sammen av to spesielle begivenheter: Aïdapå Salzburg-festivalen, og operapremieren på La Scala. Nå er forholdet hugget i stein. Hun er allerede en stjerne-sopran; Eyvazov er fortsatt en tenor under oppseiling.
Hans karriere kan deles i to: før og etter Anna. Han er født i Algerie og oppvokst i Azerbaijan. Da Eyvazov oppdaget at han hadde en stemme (ganske sent), kjøpte han enveis billett til Milano. Der «Vissi d’arte’t» han (levde for kunsten) i sytten år, mens han arbeidet i restauranter og barer for å bekoste studiene. Eyvazov er innbegrepet av besluttsomhet. Han begynte å få et navn i 2010 med Bolsjoj-debuten, men selve gjennombruddet kom først for fire år siden med Manon Lescautved operaen i Roma. Riccardo Muti sto på dirigentpulten og Anna Netrebko spilte tittelrollen. De giftet seg året etter. Nå opptrer de konsekvent som par. Han utfordret alt og alle da han tok hovedrollen i Umberto Giordanos Andrea Chénierved sesongåpningen til Teatro alla Scala. Der gjorde han alle dystre spådommer til skamme; hans tolkning ble en triumf i en rolle der forgjengerne var tenorhelter som Corelli, Del Monaco and Pavarotti. Netrebko og Eyvazovs 2018-kalendre er samkjørt flere steder. De synger sammen i Macbethi London, med Pappano som dirigent, og i Adriana Lecouvreuri Baden-Baden under Valery Gergijevs taktstokk.
Og hva er så drivkraften i forholdet? Netrebko er en beskyttende kvinne (hvilket hun også var overfor sin sønns far, Erwin Schrott.) På en av forestillingene avAndrea Chénier, ble hun observert bak teppet mens hun oppmuntret Eyvazov til å nyte øyeblikket og gå ut på scenen alene for å motta applaus. Men så snart forestillingen var over, og kamera og mikrofoner var vendt mot hennes mann, kastet hun seg frem som en løvinne og stjal showet. Hun oppmuntrer sin manns suksess og trår til og med et skritt tilbake om nødvendig. Men – det er forbudt å stjele for mye av hennes rampelys, siden hun er den udiskutable gudinnen.
Det er en tydelig samhørighet mellom Netrebko og Eyvazov. Han vokste opp i Baku, landets hovedstad, der halve befolkningen inntil for ti år siden levde på fattigdomsgrensen. Netrebko vokste også opp i en tidligere Sovjet-stat. Begge begynte med to tomme hender og har oppnådd makt, rikdom og berømmelse. I to år nå har de hengitt seg til dette kompliserte partnerskapet. «Tar du ingen sjanser, drikker du ikke champagne,» smiler han.
Opolais og Nelsons
Karrierene til Kristine Opolais og Andris Nelsons er stadig oppadgående. Begge kommer fra Riga i Latvia, har oppsiktsvekkende godt baltisk utseende og et privatliv de beskytter med nordisk diskresjon. Han har vært dirigent for to orkestre i toppsjiktet, Boston Symphony og Gewandhausorchester Leipzig. Hun er en sopran som ble oppdaget med Dvoráks Rusalkapå Bayerische Staatsoper, etterfulgt av Madama Butterflypå Covent Garden. Hennes stemme og scenepersonlighet er imponerende. Hennes skjønnhet er på høyde med Netrebkos da hun var på det vakreste, og Opolais sammenlignes faktisk ofte med henne.
– I begynnelsen ønsket jeg å holde Andris’ og min karriere fra hverandre. Jeg hadde ikke lyst til å bli dirigentens kone. Nå som vi er så godt i gang, kan vi samarbeide mer, også fordi vi er svært like.
Og de forlater også et teater sammen. Opolais skulle synge tittelrollen i åpningsforestillingen av Toscapå Metropolitan i 2018, men trakk seg. Ektemannen, som skulle dirigere, fulgte etter. Offisielt trakk de seg av «personlige grunner», men informerte kilder kunne fortelle at hennes versjon av «Vissi d’arte» (Tosca) på en New York Metropolitan-gala, var en skuffelse. Sånt kan man alltid ta med en klype salt!
Uansett står de sammen om konserter i Boston Symphony. Familien Nelsons er, til det motsatte er bevist, en meget solid allianse.
– Da jeg møtte min mann var vi svært unge. Folk var skeptiske til ham, men jeg visste hele tiden at han hadde en fremtid. Da jeg var nitten var hodet fullt av tanker. Jeg føler at jeg har levd to liv. Det andre begynte da jeg var 24, begynte å synge mer og mer og møtte min mann.
Peretjatko og Mariotti
Sopran-dirigent-formelen finner man også hos Olga Peretjatko og ektemannen Michele Mariotti. Hun ble kjent etter sine Rosssini-tolkninger på Rossini Festival i Pesaro i 2010, der de møttes.
– Vi arbeidet på samme produksjon. Jeg visste ikke hvem han var. På prøvene la jeg merke til hendene hans. «Så ung, og for en musikalsk dybde» tenkte jeg. Jeg var overbevist om at arbeid og kjærlighet ikke kunne blandes, så jeg sørget for at ingen ting skjedde. Vi møttes igjen noen måneder senere i Firenze i forbindelse med Figaros bryllup, og da sa det klikk.
I slutten av dette året skal paret dele scene i Don Giovannii Bologna, en sjelden anledning. Deres karrierer er for det meste atskilt: hans utøves hovedsakelig i Italia, med en og annen (relevant) reise utenlands, mens Peretjatkos definitivt er internasjonal.
Damrau –Testé og Zakharova – Repin
Diva-sopranenDiana Damrauog ektemannen, bassen Nicolas Testé, arbeider også vanligvis hver for seg, men i mai står de sammen på scenen i Maria Stuarda, først i Zürich, så Berlin. Det samme kan sies om Svetlana Zakharovaog Vadim Repin. Når den ene er på scenen,er den andre til stede i salen. Hun er en av Bolsjoj-ballettens største navn og han er fiolinist. De hører hjemme i forskjellige verdener, men utgjør en profesjonell allianse når det er mulig. Stort sett ender de opp med å fotfølge hverandre rundt om på kloden. I februar var de imidlertid sammen på Theater of Muscat i Oman i Pas de deus for Toes and Fingers, og senere i Hong Kong med samme program.
Yoncheva – Hindoyan og Bartoli – Widmer
SopranenSonya Yoncheva og ektemannenDomingo Hindoyanhar også uavhengige kalendre. De er like gamle, men hun er allerede en anerkjent sopran, mens han (sveitsisk-venezuelansk) er en dirigent som begynner få interessante oppdrag. Endelig, mezzosopranen Cecilia Bartoli og hennes mann, bass-barytonen Oliver Widmer, som også har atskilte karrierer. De forener en sjelden gang krefter, og da vanligvis på Zürich Opera der han har fast stilling.
