Det norske Kammerorkester og hornisten Felix Klieser

NOTE: Etter kammerorkesterets konserter i Oslo 4. og 5. oktober i hhv Sentralen og Universitetets Aula, bærer det ut på turné til Stuttgart, Germering, Wien, Warszawa og Stettin.  Solist på den siste konserten i Oslo og turnéen, er det prisbelønte hornfenomenet Felix Klieser. Han skiller seg ut fra andre hornister ved at han ikke har armer, men spiller med tærne. Som fireåring bestemte han seg for at det var akkurat horn han ville spille til tross for sitt handicap. Mens hornister vanligvis endrer klangfargen ved å føre hånden inn i sjallstykket, kontrollerer Klieser luftstrømmen ved å forme munnhulen og leppene. Selv om Tysklands avis Die Welt erklærer Klieser som ‘et helt eksepsjonelt talent’, mener han selv at hardt arbeid og viljestyrke er nøkkelen til suksessen. – Dessverre ble jeg ikke velsignet med naturlige forutsetninger. Kanskje jeg valgte hornet fordi jeg tenkte at kunne jeg mestre det, kunne jeg mestre hva som helst, sier Klieser.

I 2014 mottok han Echo Klassisk for unge artister og har nylig også mottatt den prestisjetunge Leonard Bernstein-prisen for 2016. På konserten i Aulaen og turnéen spiller han konserter av Mozart og Haydn. – De klassiske hornkonsertene har fulgt meg lenge. Jeg har hørt på dem helt siden jeg begynte å spille dette instrumentet som barn. Men å prøve å spille dem selv var en skikkelig utfordring. Noen ganger kom jeg til det punktet at jeg la notene nederst i en skuff – bare for å dra dem ut igjen neste dag og prøve på nytt. Kjærlighet ved første blikk er én ting, men kjærlighet som vokser langsomt er noe helt annet! mener Klieser. Den første av Haydns to hornkonserter krever horn med høy stemming, den andre ble skrevet for motsykket med lav stemming. Hornister spesialiserer seg gjerne i det ene eller det andre – mens Klieser tok utfordringen og spilte begge på samme plate til stor internasjonal begeistring.

Det er også andre gode grunner til å høre disse konsertene; kammerorkesteret vil fremføre sine helt egne versjoner av Griegs Holberg-suite og Schönbergs Verklärte Nacht – uten noter og med lyssetting.