NOSO EN AV MANGE PÅ NORD-NORGES ELDSTE FESTIVAL
– Vi skal selvfølgelig gjerne ha med klassisk musikk også, men vi ser nok mer inn i samtidsmusikken, sier Maria Utsi.
TEKST JØRGEN MATHISEN
TOPPFOTO: Trofast publikum under åpningsseremonien. Foto: Roger Hennum
Utsi er direktør for festspillene i Nord-Norge, og forklarer mangelen på «ekte klassisk» under årets festspill med ny satsning på samtidsmusikk. Totalt sett byr festspillene på en flott, variert ukelang multikulturell, internasjonal festival med kunst på høyt nivå i mange sjangre. Men de klassiske fyrtårnene lyste altså hyppigere før.
– Vi hadde store klassiske musikkinnslag så sent som i fjor, sier Utsi, som i løpet av sine tre år i direktørstolen har bestemt flere nye kurser for festivalen. Den vil bli styrt etter hennes bestemmelser også i 2019, men etter det kommer roret til å bli overlatt noen andre.
Festspillene i Nord-Norge har i stadig større grad – og i år mer enn noen gang – markert seg som arena for større fagprogram og diskusjonsfora. Samtidig som konserter med innslag fra alle verdenshjørner, scenekunst og utstillinger skal fungere som «popcorn for hjernen og elektrosjokk for hjertet». Slik skriver Maria Utsi i festivalens programavis.
Malstrøm-musikk
Nordnorsk opera- og Symfoniorkester (NOSO) hadde likevel en sentral rolle i tre konserter under festivalen, selv om ingen av dem var særlig klassiske, i hvert fall ikke i vanlig forstand.
Den viktigste og mest interessante var nok Malstrøm, et storslått verk for symfoniorkester basert på Philip Glass’ kammerorkesterkomposisjon Maelstrom. Den var et bestillingsverk til Adelaide Festival 1986, og ble først nå nylig utvidet til fullt orkesterverk av Aleksander Waaktaar. Bakgrunnen for musikken er novellen Descent into the Maelstrom av Edgar Allan Poe, fra 1841. Inspirasjonen til den kom fra en opplevelse av Moskenesstraumen i Lofoten, og orkesterversjonen er nylig innspilt som musikk til Jan Vardøens kommende film av samme navn. Og slik havnet dette 63 minutter lange orkesterverket på Festspillene i Nord-Norges program.
Heftig, men ikke mye begeistring
Maelstrom er et dramatisk stykke orkestermusikk, nokså velegnet som filmmusikk i et moderne natur- og musikkdrama som filmen skal bli. Her er bredspektret orkestrering og enda mer bredspektret arpeggio. Tilsynelatende blir det nok ekstra heftig i Vardøens film, for han jaget nylig hele orkesteret til fots opp på et fjell som heter Ryten, på Flakstadøy i Lofoten, for å ta opp scener til filmen.
Men det var heftig nok i storsalen i Harstad Kulturhus. «Nordnorsk opera- og Symfoniorkester spilte fletta av Philip Glass-stykket og gjorde det enda bedre enn originalen. Et skår i gleden var at bare 380 personer fikk oppleve den unike fremføringen i Harstad kulturhus», skrev Harstad Tidendes anmelder Lars Richard Olsen.
Og der er kanskje litt av forklaringen på Festspillene i Nord-Norges manglende bredde i klassisk retning: Denne typen konserter må «hypes». Og det hjelper godt hvis de gamle klassikerne får interessen for symfoniorkestermusikk til å blomstre.
Festspillene i Nord-Norge har tidligere hatt store klassiske verk spilt av store klassiske utøvere på programmet – i år var det altså ikke slik.
Godnattsang i midnattssol
Interessant nok var likevel et annet prosjekt der NOSO sto sentralt: Nye godnattsanger! Festspillene hadde invitert 17 yngre nord-norske låtskrivere og singer-songwritere til å lage en type godnattsanger som ikke finnes fra før, nemlig tilpasset barn som må sove selv om midnattssola skinner skarpt inn gjennom vinduet.
Også dette er Maria Utsis idé. Resultatet ble svært variert, fra bra til banalt. For det er ikke lett å lage godnattsanger – særlig ikke slik at de huskes og bringes videre til neste generasjon. Det er jo grunntanken for en god godnattsang: Det mamma og pappa sang for meg skal jeg også kunne synge for mine barn. Et knippe nordnorske artister av i dag har prøvd – og noen har kanskje klart det.
NOSO Kammerorkester hadde for en stor del en varm og glidende rolle bak hver sang og hver sanger – med noen artige pizzicato-effekter innimellom.
Foto: NOSO
«Klassisk» var nok noe av det, men mest må det nok kalles «veltilpasset instrumentalbakgrunn», dyktig arrangert av NOSOs egen Bernt Simen Lund.
Det tredje prosjektet der NOSO var involvert, var en litt lignende konsert; en times barne-stund kalt «Sangskatten». Et barnekor fra Bodø ledet an og alle kunne være med og synge – med orkesteret vennlig og velspillende bakom.
NOSO fortsetter på laget
– Vi er fortsatt stolte av den musikken vi kan presentere hvert år som i hvert fall kan gå under den utvidede betydningen av klassisk. Vi er stolte av å ha NOSO med på laget og det kommer vi til å fortsette med, sier Maria Utsi som peker på at det også var flere poster på programmet av «klassisk type». Og det hun peker på er blant annet en flott korkonsert Grex Vocalis hadde sammen med det Harstad-baserte semiprofesjonelle koret Vox Arctica. Der var det stinn brakke og kul på veggene. Det var også en underskjønn cellokonsert med den russiske cellisten Alexander Bouzlov i løpet av festivaluka.
– Nei, vi føler slett ikke at vi er uvelkomne på Festspillene i Nord-Norge selv om profilen kanskje er endret noe de siste årene, sier kommunikasjonssjef i NOSO, Lasse Jangås. – Vi har et godt samarbeid og selv om vår hovedoppgave er å formidle klassisk musikk er vi selvfølgelig med på andre typer prosjekter også – slik som nå i år.
Hvordan det blir neste år vet han ikke så mye om. Det handler om hvordan neste års festspill passer inn i neste års planer for NOSO. Som forresten da heter Arktisk Symfoniorkester.
– Vi har respekt for at festspillene kanskje vil ta andre veier, men tar det for gitt at det blir fortsatt samarbeid, sier Jangås.
I år som en del tidligere år har Festspillene i Nord-Norge hatt en mangslungen liste av gode produksjoner i mange sjangre. Her har vært alt fra konserter med Hærens Musikkorps – tidligere «Divisjonsmusikken» – til elektroakustikk og dype bassfrekvenser, her har vært unge fremadstormende perkusjonister og Schumann og Brahms med Marianne Beate Kielland. Og uendelig mye annet rart – og det er fortsatt en festival til å bli glad i.
