NY HAMLET-OPERA I GLYNDEBOURNE
Brett Dean presenterte sin nye operaversjon av Hamlet på Glyndebourne Festival 11. juni, med en stjernespekket rollebesetning, dirigert av Vladimir Jurowski og regissert av Neil Armfield.
TEKST DAVID ALLENBY (fant sted i mars 2017)
Oversatt med tillatelse av Boosey & Hawkes, av Hilde Holbæk-Hanssen
FOTOS GLYNDEBOURNE FESTIVAL: Richard Hubert Smith
TOPPFOTO: Jacques Imbrailo som Horatio, John Tomlinson som graveren og Allan Clayton som Hamlet.
– Hva var det ved en operaversjon av Hamlet som fristet, når andre komponister har skygget unna?
– Jeg har oppdaget at flere komponister enn man skulle tro, har prøvd seg på Hamlet; ved siste opptelling viste det seg å være omtrent fjorten bevarte Hamlet-operaer. Men statistikk var det siste jeg tenkte på da jeg startet prosjektet. Jeg ble tiltrukket av den rene skjønnheten og undringen i teksten og de uendelige teatrale – og etter min mening musikalske – mulighetene som ligger i rollene og tematikken. Nå, som jeg er kommet til slutten av komposisjonsprosessen, tenker jeg at det nesten hellige innholdet i og kunnskapen om teksten kan ha satt komponister ut av spill gjennom århundrene, spesielt når man tenker på Hamlets velkjente monologer. Det spørsmålet jeg har fått flest av de siste årene er: – Hamlet, eh? Hvordan har du tenkt å tonesette «Å være eller ikke være»?! Interessant nok er den mest kjente og oftest fremførte Hamlet-operaen (med likevel sjelden) den av Ambroise Thomas fra 1868, på fransk – og med en betydelig endret historie. Mon dieu, kanskje det er svaret….!
– Du har holdt deg til engelsk, men hvorfor har du og librettist Matthew Jocelyn valgt Shakespeares originaltekst i stedet for en oppdatering?
– Vel, er det ikke ødelagt, trengs det ikke repareres. Det er verdens vakreste «grenseløse dikt», med endeløse variasjoner i farger, nyanser og rytmer. Og det tidvis gammelmodige språket til Shakespeare tilføyer også en følelse av abstraksjon, av «et dengang da»; ideelt i den surrealistiske operaverdenen. Når det er sagt har vi, selv om vi ikke prøver å gjenoppfinne det Shakespearske hjul, selvfølgelig gjenskapt verket etter våre behov, slik alle som ønsker å sette opp Hamlet må gjøre, i lys av alle stykkets versjoner og myriader av mulige løsninger. Vi benyttet oss av alle kjente kilder, inkludert den mindre kjente First Quatro. Dette hjalp oss å unngå virring rundt i ordenes potensielt nedlatende «fame factor». Matthew har – fantastisk og vakkert – flettet sammen teksten på en måte som byr på nye oppdagelser og tilkoblingspunkter, med omfordeling av tekst til forskjellige roller og kor. Han gir til og med «gjøglerne» mulighet til egen nytolkning og dekonstruksjon midt i første akt.
– Hvordan klarte du å kutte Shakespeares lengste stykke ned fra 30.000 ord og finne vei gjennom materialet?
– Første gang vi møttes, satte Matthew og jeg oss ned og leste hvert ord av Hamlet i Ardens standardversjon. Det tok oss over fem timer, så vi ble umiddelbart klar over dimensjonene i oppgaven foran oss! Men i stedet for å møte det som en stor, ærverdig steinblokk, og hakke løs på den som skulpturlærlinger i forsøk på å finne en Hamlet-aktig statue på innsiden, valgte vi å starte prosessen med blanke ark, og plukket ut bare det vi følte måtte med. Det aller første steget var selvfølgelig å bestemme de mer overordnede faktorene; antallet roller, akter, scener, plassering av pause osv., og så startet vi prosessen derfra.
– Hvilke av hovedtemaene i stykket er relevante i dag og mest interessante for deg som komponist?
– Vel, skuespillet innholdet jo omtrent alt, ikke sant? … kjærlighet, død, lojalitet, svik, makt, det overnaturlige, komedie, tragedie, historie … og landlig idyll. Det inneholder alle hovedingrediensene i teater, alle de store spørsmålene om det å være menneske. Så å være relevant i dag er, som med alt av Shakespeare, egentlig gitt. Og dette er temaer som jeg egentlig har forfulgt, på den ene eller andre måten, i min musikk gjennom 25 år. Fremfor alt er det den tragiske skjebnen til en edel, hyggelig, svært intelligent og humoristisk ung mann, som tvinges til å benekte, og til slutt ødelegge sin indre, sanne natur. Det er denne dramaturgiske buen som – ikke overraskende – har fascinert meg mest.
– Hva lærte du av din første opera Bliss som har påvirket ditt komposisjonsarbeid med Hamlet?
– Min viktigste lærdom fra Bliss var at uansett hvilket tema du velger for en opera, vil den oppta din tid i mange år fremover, ofte alle døgnets timer i den perioden, så den bør helst bli god! Ved å velge Hamlet, følte jeg meg konstant utfordret, opplyst, fortryllet, underholdt, … men det ble aldri kjedelig.
– Skrev du vokalmusikken med tanke på rollene eller for de spesifikke sangerne?
– For det meste var det å dykke ned i rollene og deres følelsesmessige respons, selve drivkraften inn i verket for meg. Samtidig ble jeg så inspirert av de fristende utsiktene til samarbeid med de fabelaktige sangerne Glyndebourne har samlet til produksjonen – jeg har jobbet med noen av dem tidligere – at det å fantasere om spesifikke stemmer definitivt også engasjerte min indre Hamlet-verden.
– Er det spesielle steder i partituret som forholder seg til Hamlet og hans tid?
– Jeg har aldri skygget unna referanser til musikk fra tidligere tider i mine verk, men jeg ønsket ikke å vende vår Hamlet til en slags «pseudo-renessanse-lydspor-fest». Spesielt med tanke på den pågående diskusjonen om Hamlets relevans opp gjennom århundrene, ville det ha virket altfor spesifikt å knytte verket lydmessig til skuespillets egen tid. Ikke desto mindre er det noen skjeve og forbigående referanser til musikk av den tyske komponisten Leonhard Lechner, en samtidig av Shakespeare som komponerte en nydelig syklus med Kronborg-motetter til slottet i Helsingør, Shakespeares inspirasjonskilde. Og Rosenkranz og Guildenstern måtte bli to kontratenorer…
Noen smakebiter fra prøvene finner du her.
Brett Dean: Hamlet (2013-16) 140′
Opera i to akter
Libretto av Matthew Jocelyn etter William Shakespeare (E)
Bestilt av Glyndebourne
Glyndebourne Opera House : 11. juni til 6. juli
Live screening : 6. juli på The Telegraphs nettside.
Turné 7. Oktober til 6. desember til: Glyndebourne, Milton Keynes, Canterbury, Norwich, Woking og Plymouth.
Dirigent: Vladimir Jurowski
Regissør: Neil Armfield
London Philharmonic Orchestra
The Glyndebourne Chorus
Hamlet: Allan Clayton
Gertrude: Sarah Connolly
Ophelia: Barbara Hannigan
Claudius: Rod Gilfry
Polonius: Kim Begley
Gjenferdet av Hamlets far: John Tomlinson
Horatio: Jacques Imbrailo
Laertes: David Butt Philip
Rosencrantz: David Hansen
Guildenstern: Christopher Lowrey
