Oddvar S. Kvam er død
Oddvar S. Kvam gikk bort 11. desember. Han ble født 26.9.1927 i Oslo og studerte klaver og teori ved Musikkonservatoriet i Oslo. Senere fulgte studier i direksjon med Odd Grüner-Hegge og komposisjon med Karl Andersen, David Monrad Johansen og Herman D. Koppel. Han var også utdannet jurist og ble en viktig ressursperson for norsk kulturliv med en rekke tillitsverv: Han var formann i Filharmonisk Selskaps styre 1972-78, viseformann i Norsk Komponistforening 1978-82, president i Ny Musikk i 1983, leder av Norsk Kulturråd i 1984-92 og formann i Foreningen Norske Kordirigenter i 1994-96. I 1985-2000 var han medlem av TONO´s styre, de siste 4 år som formann. Han har også vært medlem av en rekke andre andre styrer og komitéer i norsk musikk- og kulturliv. For sin innsats ble han i 1997 Ridder av Den Kgl. St. Olavs Orden og æresmedlem i Norsk Komponistforening
Sitt gjennombrudd som komponist fikk Kvam i 1966, da han vant 1. premie i en konkurranse med et verk for mannskor og orkester. Han interesserte seg sterkt for kor og vant flere priser i NRK’s årlige komposisjonskonkurranser for korverk. I 1995 vant han Norges Korforbunds komposisjonskonkurranse med Familieliv. Av større verker kan nevnes to symfonier, klaverkonserten Suffragette, Epinikon for kor og orkester, operaen Drømmen om den 13. timen, Att döda ett barn for resitasjon og orkester og fredskantaten Querela Pacis. I 1998 ble han nummer to i finalen i Grieg-selskapets internasjonale konkurranse for klaver og orkester med NORGEnius. Kvam har også en rekke klaver- og kammermusikkverk på opuslisten. Hans tonespråk har en tonal forankring, men med fritonale tendenser. Selv om en neoklassisk tradisjon lar seg spore i satsstrukturen og satsformen, er han ikke bundet til noen bestemt stilart. I forbindelse med utgivelsen av Kvams klaververk på plate skrev Robert Levin: – Som skapende kunstner kan man ikke plassere Oddvar S. Kvam i en bestemt bås. Han er en spennende komponist og et spennende menneske – lydhør og idérik. Hans verker virker både spontane og gjennomarbeidede, og alltid med «gehalt», om aldri så muntre – aldri lettvinte.
