OVERVELDENDE OG KREVENDE
En gutt går gjennom salen og spør publikum: «Excuse me, have you seen my father»? Han er oppriktig lei seg, men ingen kan hjelpe ham. Det er Hamlet, ni år gammel (Evert Karlsson).
ANMELDT AV FREDRIK RÜTTER
FOTO ERIK BERG / DNOB – Toppfoto: Silas Henriksen som Hamlet.
Han ender opp på scenen hvor han treffer en ung Ophelia (Ellen Jørgensen Dragland) om det samme. Hun foreslår at han skal ringe 911 for å få hjelp.
Dette er starten på Alan Lucien Øyens nye maratonforestilling med tittelen The Hamlet Complex. Han har vært en av to huskoreografer ved Den Norske Opera & Ballett de siste fem årene, samtidig som han har drevet sitt eget kompani, «Winter Guest» som han startet i 2006. Hans forestillinger, når han bruker tekst, fremføres på engelsk, og tekst blir det mer og mer av. Døden er et gjennomgående tema i Øyens senere produksjoner, så også i Hamlet – sammen med kjærligheten.
Klarhet og sidesprang
Scenerommet er absolutt renset i starten. Avstanden til bakveggen er enorm. Den har en svingdør på midten, gjennom den strømmer det mennesker ut på scenen, men det er bare plass til en av gangen. De virker små mens de oppholder seg helt bak, men langsomt tar Øyen dem litt lenger frem og det begynner å bli mulig å skjelne hvem som er hvem. Silas Henriksen som Hamlet går hvileløst rundt på dreiescenen med masse mennesker rundt seg, og ut av gruppen stiger Gertrude (Yvonne Øyen), hans mor, med sin nye mann, Claudius – Hamlets onkel(Andrew Wale). Møtet mellom dem og Hamlet er ikke direkte vennlig.
Manuset til Øyen og Wale er ganske tydelig, og de følger tidslinjene og delvis handlingen i Hamlet, men med så mange sidesprang at det ikke er enkelt å vite hvor man er når. Hele tiden veksles det mellom tale og dans eller begge deler samtidig. Det er ikke mange øyeblikkene i denne tre og en halv time lange forestillingen som er bare ren dans. I lange passasjer overtar talen helt. Danserne tar utfordringen på strak arm og mange av dem er imponerende gode.
Sterk Hamlet x 2
Silas Henriksen skaper et sterkt portrett av en Hamlet som blir mer og mer desperat i sin jakt på sannheten. Som den nydelige danseren han er, skulle en gjerne ha sett ham mer i aksjon som det. Den unge Hamlet, Evert Karlsson, gjør en formidabel innsats. Han er på plass gjennom hele forestillingen. Han har en fremragende diksjon, noe som forresten gjelder alle. Kate Pendry gjør en eldre, bitter dronning Elisabeth I med styrke og verdighet, men hun formidler samtidig følelsen av at Døden nærmer seg. Igjen dukker Andrew Wale opp, denne gangen som Døden, eller Ibsens Knappestøper, for å hente dronningen. I første omgang ender det med at de spiller sjakk. Klara Mårtensson danser Ophelia med stor ømhet og sårbarhet.
Monumentalt
Åsmund Færavaags scenografi er et kapittel for seg, monumental og spennende, og den fungerer som et medskapende element i handlingen. Når en trevegg reiser seg fra kjelleren og dekker hele sceneåpningen, tar det nesten pusten fra publikum. I veggen er det seks rammer som kan skyves inn der det er spilleplass på rammekantene.
Musikken, komponert av Henrik Skram, er minst like imponerende. Den bygger bevisst på filmmusikkens estetikk, den bidrar til å drive handlingen frem og underbygger øyeblikkets stemninger. Skram eksellerer i lyriske partier, for så å gå rett over i de dramatiske, voldsomme handlingene som utføres mot slutten. Han følger stykkets oppbygning til punkt og prikke, musikken er forsterkende og løfter dem på scenen i deres kvaler og gleder. Matt Dunkley som er hentet fra Hollywood, har full kontroll over den musikalske ledelsen.
Storslått og krevende
Forestillingen er overveldende, storslått, majestetisk, men i all storheten kommer man ikke helt inn på personene, de finnes på avstand, utenfor rekkevidde, og de er vanskelige å nå. Flere av Øyens sidesprang, som til forelesningssalen, Freud og Mel Gibson, føles unødvendige, selv om de bidrar til å lette stemningen med sin humoristiske tilnærming. Problemet er at handlingen fjernes så langt bort fra hovedpersonen at det kan være krevende å finne tilbake til ham. Men for opphavspersonene har det sikkert vært spennende å finne forbindelseslinjene.
Dans/teater
Alan Lucien Øyen
The Hamlet Complex
Den Norske Opera & Ballett
Manus: Andrew Wale, Alan Lucien Øyen
Koreografi, regi: Alan Lucien Øyen
Musikk: Henrik Skram
Scenograf: Åsmund Færavaag
Kostymer: Ingrid Nylander
Lysdesign: Martin Flack
Musikalsk ledelse: Matt Dunkley
Hamlet: Silas Henriksen
Ophelia: Klara Mårtensson
