Gunvor og Sigvart Ellingsens legat

Av ovennevnte legat kan det tildeles legatporsjoner til begavede norske musikkstuderende som sikter mot en solistkarriere.

Personer hjemmehørende i Bergen eller på Karmøy gis preferanse.

Legatporsjoner kan blant annet anvendes til videregående musikkstudier, økonomisk bistand for innkjøp av instrument m.v.

Søknad på fastsatt skjema må være innkommet til legatet
v/adv. Peter Frølich, Wikborg Rein Advokatfirma AS,
Olav Kyrresgt. 11,
5014 Bergen.
Postadresse: Postboks 1233 Sentrum,
5811 Bergen

Skjema fås ved henvendelse til Unni Henriksen, tlf 55 21 52 11
Epost: unr@wr.no
Frist 1. juni d.å.

Gunvor (1918-1992) og Sigvart Ellingsen (1920-2004) var gift i mer enn 40 år. En av deres store gleder var musikken. Siden de ikke hadde noen livsarvinger, ville de gjerne at en del av deres formue skulle komme unge musikere til gode. Derfor opprettet de i 1991 ved gjensidig testament et legat for ungdom som satser på en solistkarriere og som kommer fra enten Karmøy eller Bergen. Denne geografiske begrensningen var naturlig fordi Gunvor var bergenser og Sigvart var født og oppvokst i Skudeneshavn på Karmøy.

Både Gunvor og Sigvart spilte selv i yngre år: Gunvor spilte piano og Sigvart fiolin. De hadde også glede av å musisere sammen. Gunvor slet med dårlig helse helt fra ungdommen av, slik at spillingen for hennes vedkommende avtok, men musikkgleden ble pleiet ved å lytte til andre utøvere.

Sigvart kom fra en musikkglad familie. Hans far, Ragnvald, spilte både cello og fiolin og sang dessuten i kor. Musikken var hans liv, selv om han livnærte seg og sin familie på annet vis. Sigvart begynte tidlig å spille på farens fiolin. Da han begynte på skolen, ble han en ivrig korpsmusikant. Der spilte han Ess-kornett, og fremdeles er han husket for sitt solospill på kirkekonserter. Men det var fiolinen som lå Sigvarts hjerte nærmest, og hvor hans talent åpenbarte seg. Han fikk undervisning hos fiolinist Ege Larsen i Stavanger som mente han burde satse på musikken, og som rådet ham til å dra utenlands for å lære mer. Paris, med undervisning hos en kjent maestro, lå for hans føtter.

Imidlertid kom krigen i 1940 og satte en stopper for disse planene. I stedet for musikk ble det ingeniørstudier. Etter endt utdanning som VVS-ingeniør arbeidet han noen år som ansatt i flere firma inntil han etablerte sin egen virksomhet i Bergen i 1955. I årenes løp utviklet han et av Vestlandets mest velrenommerte konsulentfirmaer. Det ble travle dager med mange oppdrag.

I den første tiden i Bergen holdt han sitt fiolinspill ved like i amatørorkesteret Allegro. Hans virksomhet krevde imidlertid etter hvert nesten all hans tid, slik at han måtte slutte i orkesteret ut på 60-tallet. Musikkgleden ble også for hans vedkommende holdt ved like ved å lytte til andre.

Som pensjonist med bedre tid, hentet han igjen frem fiolinen, og Sigvart hadde glede av å spille i Bergen Pensjonistorkester i noen år. Perfeksjonist som han var i det meste, trakk han seg imidlertid fra orkesteret da han følte at han ikke lenger fikk «fingrene med seg».

Ettersom de var bosatt i Bergen i hele sine voksne liv, ble det naturlig for Gunvor og Sigvart å gå fast i Harmonien hver torsdag. Selv om også Sigvart i de senere år fikk plager med sin helse, forsøkte han å få med seg torsdagskonsertene til Bergen Filharmoniske Orkester. Gunvor og Sigvart var faste abonnenter i Harmonien i mer enn 40 år.