PASJON, MAKT OG POLITIKK
Opera: Passion, Power and Politics er tittelen på en ny, stor utstilling i London som tar publikum med gjennom 400 års europeisk operahistorie.
TEKST ANNA FRANINI Oversatt fra engelsk av Mona Levin
Alle fotos er levert av Opera: Passion, Power and Politics på V&A fra 30. september 2017 til 25. februar 2018: vam.ac.uk/Opera
Toppfoto: Nadja Michael som Salome på Royal Opera House 2008 – Cop. Robbie Jack Corbis. Corbis Entertainment. Getty Images.
Lidenskap, makt og politikk er tre uunnværlige ingredienser i opera. Denne treklangen utgjør tittelen på en nylig åpnet utstilling i Londons Sainsbury Gallery, V&A Exhibition Road Quarter, skapt av AL_A. Victoria and Albert Museum står bak utstillingen i samarbeid med the Royal Opera House, og Opera: Passion, Power and Politics, som åpnet i slutten av september, vises frem til 25. februar.
Dette er den første utstillingen som har utforsket opera i stor skala, og den rommer mer enn 300 gjenstander fra V&A-samlingene. Betydelige utlån fra internasjonale aktører er ispedd kreative scenografier og gripende opptak fra nyskapende operaoppsetninger.
Dermed, og avgjort anti-Brexit London, gjenfortelles den 400 år gamle operahistorien i Europa. Hvorfor opera? Kunstformen oppsto i Italia på 1600-tallet, og var den som forente den sosiale, økonomiske og politiske historien på vårt kjære, gamle kontinent. Derfor skildrer Giuseppe Verdi Italias frigjøring fra utlendingene, den som ledet til samlingen av landet, så vel som aldri hvilende etniske spenninger. De påtvungent lykkelige sluttscenene på 1700-tallsoperaene, minner oss om at i absolutismens århundre var det monarkene – i større og mindre grad opplyste – som oppdaget, behandlet og ordnet opp i problemer og strid. Som direkte sponsorer krevde de god omtale. Richard Wagner feiret nettopp i disse årene det tyske folkets storhet i et Tyskland med gryende nasjonale følelser. Som trofast nasjonalist fremmet han sine ideer med alle tilgjengelige midler.
Draft of part of Cherubino’s Act I aria ‘Non so più cosa son’ (K492, no. 6)Wolfgang A. Mozart (1756-1791)Autograph score, 1786 British Library, Zweig MS 57© British Library, London, UK Bridgeman Images
Signerte originalpartiturer …
I London ble et signert partitur av «Va, pensiero, sull’ali dorate» vist for anledningen. Det er et berømt korparti fra Verdis Nabucco, som ble uroppført i La Scala 9. mars 1842. Teksten skildrer det jødiske folkets lidelser da de ble tvunget ut av sitt hjemland og inn i det babylonske eksil. «Va, pensiero» ble nasjonalhymne for alle de italienerne som ønsket et forent land. Partituret og et utvalg andre gjenstander med forbindelse til urpremieren er for første gang sendt fra Ricordi-arkivene i Milano til Storbritannia. Et annet signert dokument som utstilles, er et partitur-utkast til Lady Macbeth fra Mtsensk, finalen i første akt, av Dmitri Sjostakovitsj. Disse skissene er utlånt fra Sjostakovitsj-arkivene i Moskva, og stilles ut for første gang. De maner frem et bilde av komponisten i arbeid – med sine utviskede takter, omskrevne stemmer og en kaffeflekk på notearket.
… og originalkostymer
Et av Salvator Dalìs kostymer til Peter Brooks Salome-oppsetning i 1949 er også utstilt. Dali skapte både scenografien og kostymene, og den radikale operaproduksjonen brøt konvensjonens grenser. Brook beskrev den som et «hallusinasjonsfrembringende medikament som utløser samme følelsesmessige reaksjon som de høystiliserte, retoriske og forseggjorte visuelle indre bildene i Wildes originalverk». Høydepunkter blant de utstilte gjenstandene er en robe som ble båret av Eugénie; hun giftet seg med Napoleon III og ble keiserinne av Frankrike i 1853. Paret overvar gjerne operapremierer, inklusive premieren på Wagners Tannhäuser i Paris, der fasjonable klær som denne utringede og ermeløse overdelen ble brukt. Det tilhørende skjørtet er gjenskapt for utstillingen av Luca Costigliolo, anerkjent designer av historiske og teater-kostymer.
Eva Gonzalès (1849–83) Oil on canvas, c.1874 Paris, Musée d’Orsay, gift of Jean Guérard, 1927 © Musee d’Orsay, Paris, France Bridgeman Images
The Sainsbury Gallery er bygget om av spesialister for å gi publikum følelsen av backstage i et operahus, der de geleides rundt av V&A-kurator Kate Bailey. The Royal Operas musikksjef er Antonio Pappano, operaregissør Robert Carsen er kunstnerisk leder, og kurators konsulenter kommer fra the Royal Opera. Verdensberømte solister høres gjennom hodetelefonene, og endres dynamisk med de skiftende stedene og gjenstandene i utstillingen. Publikum får et stemningsfullt dypdykk i klangopplevelse. En scenografi i full størrelse på dreiescene viser hvordan opera ble presentert i London i det 18. århundre.
Syv nøkkelpremierer
Utstillingen fokuserer på syv nøkkelpremierer i syv europeiske byer. Blant dem er Venezia, hvor Monteverdis L’incoronazione di Poppea hadde urpremiere i 1642. Byens trange smug er gjenskapt, på veggen henger et overdådig maleri av komponisten Barbara Strozzi (1619-77), avbildet som kurtisane, og man får se det gjenlevende originalpartituret til L’incoronazione – en opera som utforsker skandale og ambisjon. Premieren fant sted i karnevalsesongen 1642-43, og representerer operahistoriens overgang fra hoffunderholdning til kunst for offentligheten.
En dramatisk kinetisk scenografi gjenskaper en urpremiere som var en sensasjon i sin tid, nemlig Händels Rinaldo, en av de første operaene på italiensk som ble spilt i London på den tiden da byen steg frem som globalt handelssentrum. Spenningene mellom importert europeisk-inspirert opera og tradisjonelt teater løftes frem i en Hogarth-gravering som viser folkemengder på vei inn i operaen, mens bøker av Shakespeare og andre store britiske forfattere rulles ut. Filmopptak fra premierer i det 20. og 21. århundre skaper et levende finalebilde av hvordan opera har forflyttet seg fra Europa ut over hele verden, og fortsetter å omforme seg. Operaene omfatter Benjamin Brittens Peter Grimes, Philip Glass’ Einstein on the Beach, Stockhausens Mittwoch aus Licht og George Benjamins Written on Skin.
