POLENS UNDERKJENTE OPERAKOMPONIST FYLLER 200 ÅR
Med drahjelp fra Fabio Biondi håper polakkene at verden endelig skal få ørene opp for musikken til deres første store operakomponist, Stanisław Moniuszko. I år er det 200 år siden han ble født.
AV GUNNAR ARNESON
TOPPFOTO Stanisław Moniuszko 1850. Foto. Adophe Lafosse
Foran Teatr Wielki i Warszawa, som huser både Polens Nasjonalopera og Nasjonalteater, står det to statuer, omtrent som Bjørnson og Ibsen foran Nationaltheatret i Oslo. Til høyre ser vi Wojciech Bogusławski, skaperen av det polske teater, og til venstre Stanisław Moniuszko, en komponist de færreste utenfor Polen og nabolandene Litauen og Hviterussland har hørt om. For polakkene står han som «den nasjonale operas far», og mange synes han burde være mer kjent i den store verden. I forbindelse med feiringen av 200-årsdagen for hans fødsel i år, slår Polen på stortromma i håp om at hans mest kjente verker, særlig operaene Halka (navnet på hovedpersonen) og Straszny Dwór (Det spøker på herregården), endelig skal få fortjent oppmerksomhet også i utlandet.
Den polske nasjonalforsamlingen har erklært året 2019 som «Moniuszko-året», og i tillegg har Polen, Litauen og Hviterussland fått UNESCO til å erklære 2019 som «Internasjonalt Moniuszko-år». Komponisten ble nemlig født 5. mai 1819 i Ubiel nær Minsk.
Gjennombrudd
Etter musikkstudier i Berlin startet han i 1840 sin karriere i Vilnius, hvor han skulle tilbringe atten arbeidsomme år som organist og musikklærer. Her komponerte han flere operetter og en toakters versjon av Halka. I 1858 hadde en sterkt forbedret fireakters versjon av Halka premiere i Warszawa. Dette skulle bli gjennombruddet for Moniuszko, som fikk en dirigentstilling ved Operaen i Warszawa, og det var her han skrev Straszny Dwór.
5. januar gikk det offisielle startskuddet for Moniuszko-året i Teatr Wielki med en konsertfremførelse av Halka med en italiensk libretto, ledet av Fabio Biondi i spissen for sitt tidligmusikkensemble Europa Galante og polske og utenlandske sangere.
Disse musikerne hadde allerede fremført operaen på italiensk under den store festivalen Chopin og hans Europa i Warszawa i august i fjor. Fremførelsen er nå utgitt på CD av Det nasjonale Chopin-instituttet, og man håper at dette vil medvirke til et internasjonalt gjennombrudd for operaen og komponisten.
Musikken stjal Biondis hjerte
Ikke minst vil Biondis begeistring for Halka og for Moniuszkos musikk generelt kunne bidra til å fremme musikken hans for et utenlandsk publikum. I et intervju med polsk radio fortalte han at han ble kjent med komponistens operaer for bare et par år siden. – Det var kjærlighet og fascinasjon ved første blikk, eller heller første lytt, sa Biondi. – Jeg hadde aldri trodd at denne musikken skulle stjele mitt hjerte, la han til.
Han roste Moniuszkos rike partiturer, og fremholdt det fremragende samsvaret mellom musikk og handling, noe han mener blir enda tydeligere når musikken fremføres på originalinstrumenter. Og den italienske librettoen fra Moniuszkos egen tid, og godkjent av ham, vil gjøre det lettere å promotere Halka utenfor Polen, mener Biondi, og forteller at han har planer om også å fremføre andre, mindre kjente operaer av Moniuszko.
Hvorfor er han da så lite kjent utenfor Polen? Kan Moniuszko-året og Biondis begeistring for Halka, etter hans mening komponistens beste opera, bøte på det?
Dramatisk handling, store melodier
Musikken er iallfall melodisk og iørefallende, og handlingen dramatisk og gripende. Halka er en ung pike av folket som er blitt forført av den lokale stormannens sønn Janusz. Hun er dypt forelsket i ham, og håper og tror at han vil gifte seg med henne, nå som hun har født hans barn. Hun forstyrrer festen der Janusz skal forloves med den adelige Zofia, og avvises bryskt. Halka elskes av Jontek, fra hennes egen klasse. Han prøver å få henne til å endre sine planer, men kjærligheten til Janusz er for sterk. Da hun til slutt innser at alt håp er ute, vil hun først hevne seg ved å sette fyr på kirken der Janusz og Zofias bryllup foregår, men ombestemmer seg og tilgir Janusz før hun kaster seg i elven.
Mange mener at den andre av Moniuszkos to mest spilte operaer, Straszny Dwór, er hans beste. Også den vil nå få en sjanse til internasjonalt gjennombrudd gjennom en ny innspilling med Orchestra of the Eighteenth Century som vil bli lansert senere i år. Handlingen i denne komisk-romantiske operaen er knyttet til Polens fargerike tradisjoner, og har patriotiske overtoner. Den ble uroppført i 1865, men tatt av plakaten av tsarens sensur etter tredje forestilling. Det var siste gang den ble oppført i komponistens levetid. Han døde i Warszawa i 1872.
Kampen for fedrelandet
For musikkelskere uten kunnskap om Polens dramatiske historie har Straszny Dwór først og fremst en uimotståelig sjarm. Brødrene Zbigniew og Stefan vender hjem etter å ha vært med og kjempet i en krig. De sverger at de aldri vil gifte seg, men vie seg kampen for fedrelandet. Det går imidlertid ikke lenge før forsettene deres begynner å vakle – de forelsker seg i to søstre, og kjærligheten blir gjengjeldt. Etter diverse forviklinger får de to parene hverandre, og operaen avsluttes med at balletten danser en forrykende mazur.
Også i Straszny Dwór strør Moniuszko om seg med melodiske arier, duetter og ensemblenumre. Særlig kjent er bassarien Ten zegar stary (”Dette eldgamle uret”). Hadde librettoen vært italiensk, tror jeg personlig at verdens store basser ville hatt nok et glansnummer. Bare lytt til den legendariske tolkningen til Bernard Ładysz på YouTube. Operaen finnes på DVD, i en moderne oppsetning ved regissøren David Poutney, og en CD med polske musikere ble for noen år siden utgitt av EMI.
På 200-årsdagen for komponistens fødsel 5. mai innledes for 10. gang den internasjonale Moniuszko-konkurransen for sangere ved Warszawa-operaen. Den avsluttes 11. mai med en finale som kan følges på internett.
Opplysninger om Moniuszko-året på engelsk finnes her.
Programmet for Chopin og hans Europa på engelsk finnes her
