A NEW WORLD
Glass Etudes—Nos 9, 18, 6 Ornstein 9 Arabesques, Op 42—Nos 1, 3, 9 Smaldone 3 Scenes from The Heartland Crumb Makrokosmos, Book 2—Twin Suns; Morning Music Mazzoli Isabelle Eberhardt Dreams of Pianos
Kristina Sočanski (klaver)
Sheva Collection SH223 (43 minutter)
Serbiskfødte Kristina Sočanski har bodd i Stavanger siden 2001, der hun gikk på universitetet, og hun har også studert i Oslo, Weimar og København. Hennes interesse for amerikansk musikk ble vekket for seks år siden da hun ved en tilfeldighet støtte på musikken til George Crumb (f.1929 og fremdeles aktiv). Andre bok i hans banebrytende syklus Makrokosmos (1973) er en del av hennes repertoar, og to av de tolv stykkene – åpningsstykket Morning Music og det fjerde, Twin Suns – er med på platen. Crumb er fortsatt en av de største av de innflytelsesrike klangpionerene fra det 20. århundret. Hans musikk omfatter et bredt spekter av timbre og spilleteknikker: for eksempel skaper papir plassert mellom strengene i Morning Music en levende, summende lyd, og i Twin Suns der vindharpe-teknikken benyttes ved å spille direkte på pianostrengene.
Sočanski virker helt hjemme i disse teknikkene og gir nyanserte fremførelser av begge stykkene. Hun er like mye til stede i Glass’ minimalistiske idiom i tre av hans tyve Etudes (1994), enten det gjelder den enkle rett frem og repeterende strømmen i nr. 9 (når den gradvis arbeider seg oppover klaviaturet), eller den mer komplekse billedveven i nr. 18, med sin vemodige og nostalgiske atmosfære, som minner om musikk hans i filmen The Truman Show. Hennes hovedkonkurrent i Etudes er Vikingur Olafssón, som spilte inn ti av dem for Deutsche Gramophon i 2016. Sočanski har åpenbart en annen tilnærming enn Olafssón, ikke fullt så flytende i nr. 9, og hun utjevner ytterpunktene i tempo som Olafssón boltret seg i i nr. 18. Islendingen slår henne, men Sočanskis tolkning byr på spennende alternativer.
Edward Smaldone (f.1956) er nå professor i musikkteori og komposisjon ved Aaron Copland School of Music ved Queen’s College, USA. 3 Scenes from The Heartland (1994) ble komponert til Donald Pirone, som spilte dem inn på CRI. Scenes er inspirert av bilder fra Amy Clampitts poesi, som «bølger av klorofyll i bevegelse» (Introduction), «kompliserte utbrudd av vår og sommer» (den flyktige, midtre Scherzo) og «som figurer i et ritual, fioler er tykke, et blått kjellerhull av ren forbauselse» (den avsluttende Nocturne). Sočanski håndterer Smaldones humørsvingninger svært behendig, på samme måten som i Missy Mazzolis Isabelle Eberhardt Dreams of Pianos (2007), der hun stemningsfullt samhandler med et forhåndsinnspilt lydopptak som skaper hørbare minner om Schubert. Mazzoli (f.1980) er en oppadgående stjerne i den yngre generasjon, stilistisk nærmere Philip Glass enn Crumb eller Smaldone.
Min hovedinnvending mot Shevas plate er en lite generøs spilletid. Sočanskis program er fint sammensatt, og fungerer bra som musikalsk sekvens med hennes fokus på levende komponister og små grupper av stykker som hun føler utfyller hverandre. Dette kan forklare fraværet av Ives eller Cowell, men ikke inkluderingen av tre av de ni Arabesquene av den særdeles lengelevende Leo Ornstein (1895-2002). Igjen: Sočanskis utvalg innkapsler disse stykkene fint, men med bare ti minutters total spilletid var det virkelig plass til alle disse ni små pianistiske perlene og flere til av denne svært underkjente og altfor lite spilte komponisten. Utelatelsen er enda mer beklagelig fordi de spilles ganske vakkert. Fin lyd også.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
