Til innholdet

ASTRAEA

Publisert: 16.03.2020



Artyomov / Gubaidulina / Suslin Archipelagos of Sounds in the Oceans of Time*,**. Dolcissimo*,** Artomov / Anderson Death Valley*,***
*Vyacheslav Artyomov (diverse instrumenter). **Sofia Gubaidulina, Viktor Suslin (diverse instrumenter). ***Miles Anderson (trombone)
Metier MSV 28595 (70 minutter)

Sofia Gubaidulina (f.1931) er antakelig den mest kjente av den eldre generasjonen russiske komponister, de som hadde sine formende år og mye av sine voksne liv under Sovjet-styret. Gubaidulina falt i unåde hos regimet i 1979 som en av «Khrennikovs syv» – yngre radikale komponister som fikk musikk spilt på festivaler i Vesten – og ble fordømt på den sjette kongressen til Komponistforeningen. Vyacheslav Artyomov (f. 1940) var en annen i gruppen, faktisk den største nålevende russiske komponisten, selv om han – kanskje fordi han aldri emigrerte – er mindre kjent. Viktor Suslin (1942-2012) var enda en som ble utpekt av Khrennikov. I 1975 dannet han en improvisasjonsgruppe med Artyomov og Gubaidulina, kalt «Astraea» (noen ganger omskrevet til Astreya med latinske bokstaver).

Astraea var virksomme noen år inn på 1980-tallet og spilte også inn noen plater. To av dem er med her: Archipelagos of Sounds in the Oceans of Time laget i 1977 og Dolcissimo i 1980 – året etter Khrennikovs fordømmelse. Begge verkene – betydningsfulle komposisjoner på henholdsvis 26 og 20 minutter – viste gruppens karakter ved å være like mye utøvere som komponister, og ved å gjøre bruk av potensialet i et vidt spekter av eksotiske instrumenter (de fleste fra Artyomovs samling) og utforsking av sjeldne teksturer og lyder.

Improvisasjon er i sin natur ikke planlagt, så det er mye i disse verkene som ikke er helt vellykket, men følelsen av musisk og lydmessig utforskning er overbevisende. Et imponerende utvalg av blåse-, stryke- og slagverkinstrumenter, for det meste fra Asia og Midt-Østen, er i bruk, og sluttresultatet er spennende. Dolcissimo er kanskje det mest overbevisende av de to. Artyomov eksperimenterte også en kort stund med elektroniske elementer, her representert med Death Valley (1988), komponert i California i samarbeid med den amerikanske trombonisten Miles Anderson. Atmosfæren føles svært «1970», nesten som et glemt spor fra Pink Floyds Ummagumma– eller Meddle-album. Ikke noe for enhver smak, kanskje, men unektelig fascinerende å lytte til.

GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen