BACH

Partita nr. 1–6, BWV.825–830
Charles Owen (klaver)
Avie AV2366 (to CDer: 69 og 73 minutter)

Jeg mistenker at jeg, i likhet med mange lyttere som nå er blitt hvite pantere, ble kjent med disse verkene gjennom Glenn Goulds innspillinger. Selv nå, flere tiår senere, har ingen egentlig kunnet gjøre ham rangen stridig når det gjelder å få musikken til å danse – den er selvfølgelig bygget over danseformer. Charles Owen ser ikke på disse partitaene på samme måte. Hans tilnærming er mye mer respektfull, mye mindre nonchalant enn Goulds. Han synes å ville presentere musikken så sympatisk som han bare kan, og så la den tale for seg selv (en mye mer moderne tilnærming, selvfølgelig). Men hva han har felles med Gould er en slående klarhet i teksturen, slik at man hele veien kan følge de kontrapunktiske linjene mens de folder seg ut (den utsøkte innspillingslyden hjelper her, selvsagt). Dette er rettfrem utendørstolkninger, forfriskende og ærlige.

---

MARTIN ANDERSON (Oversatt fra engelsk av Mona Levin)