BARTÓK
Hertug Blåskjeggs borg, Op. 11
Michelle DeYoung (mezzosopran: Judit), John Relyea (bass: Blåskjegg); Pál Mácsai (forteller); Bergen Philharmoniske Orkester, dir. Edward Gardner
Chandos CHSA 5237 (59 minutter)
En ny innspilling av Bartóks eneste opera, A Kékszakállú herceg vára, burde vært noe helt spesielt. Det er den ikke. Hovedproblemet er Michelle DeYoungs stive skildring av Judith, Blåskjeggs nye kone. Handlingen (hvis det er det riktige ordet), er enkel å ramse opp: Blåskjegg viser slottet sitt til Judith, som krever å få vite hva som skjuler seg bak de syv digre dørene på bakscenen. Når hun insisterer, gir Blåskjegg henne motvillig nøklene til dørene, og hun åpner dem en etter en. Hver av dem avslører en forferdelig hemmelighet. Fra den syvende kommer hans tre tidligere myrdede koner ut på rekke og rad og nå tar de Judith med seg inn i evigheten. Den kjærligheten som har drevet henne til å ville vite alt om ektemannen har ført til hennes død og har etterlatt ham like ensom som før. Hans grusomhet forblir evig uforløst. Operaen er altså et slags ritual og burde balansere det formelle i fortellingen med den menneskelige tragedien som utspiller seg gjennom den. DeYoung synes ikke å identifisere seg med rollen i det hele tatt, synger alt ut i et konstant mezzoforte inntil hun slipper alle hemninger og virkelig brøler. Hun gjør ingenting for å skildre Judiths dilemma, og hun skaper ikke mer sympati enn en bolle med gullfisk. John Relyea er bedre som Blåskjegg, men også han mangler det klerikale alvoret som rollen krever. Gardner utnytter i liten grad de mulighetene partituret byr på: xylofon-løpene når den første døren åpnes er altfor raske, og innsjøen av tårer bak den sjette fremkaller ingen grøss langs ryggraden. Joda, når den femte døren åpnes og avslører Blåskjeggs enorme eiendommer, er utbruddet i C-dur – med fullt orkester og et jordskjelv av en orgelpedal – spennende, men det er det eneste punktet i denne innspillingen som, i det minste for meg, engasjerte de indre følelsene som dette ekstraordinære verket burde genere.
