Brahms
Symfoni nr. 2 i D-dur, op. 73
Stavanger Symfoniorkester, dir. Thomas Zehetmaier
SSO Recordings 3816-9 (52 minutter)
Noen burde skyte markedsrådgivere som setter i gang noe sånt som dette. Stavanger Symfoniorkester starter eget plateselskap? Hurra! Og så begynner det med å spille inn Brahms’ andre symfoni? Det er rett og slett dumt, og er like lite fornuftig som å velge Donald Trump til president (jada, jeg vet at sånt skjer). Det finnes allerede 190 tilgjengelige innspillinger av Brahms 2 – hva i all verden er poenget med å utgi enda en? Det er enda mer tullete når man tenker over hvor mange betydningsfulle orkesterverk av norske komponister, levende og døde, som fremdeles ikke har vært foran mikrofonene, for ikke å snakke om viktige verk andre steder fra. Zehetmaiers tolkning er gjennomtenkt – de ultra-langsomme tempoene i første og andre sats lar ham hente ut detaljer som enkelte andre dirigenter overser. Til gjengjeld er scherzoen for rask …. Men dette måtte vært en virkelig eksepsjonell fremførelse for å rettferdiggjøre dens plass som den 191. Brahms’ 2 du kan få kjøpt, og så god er den bare ikke – også fordi strykerne ikke spiller godt nok. Hele øvelsen er et eksempel på den selvtilfredse mangelen på oppfinnsomhet som gradvis overbeviser det store publikum om at klassisk musikk ikke er noe for dem. Orkesterets nettside avslører at de har en innspilling av Finn Mortensens symfoni underveis («Lanseres i 2017/2018», heter det). De burde ha begynt med den og tilbudt Brahms-innspillingen for gratis nedlastning, ikke staset den opp i dette poengløst forfengelige prosjektet.
MARTIN ANDERSON (oversatt av Mona Levin)
