CATOIRE – FRIEDMAN KLAVERKVINTETTER

Catoire Klaverkvintett i g-moll, op. 28; Friedman Klaverkvintett i c-moll
Nils-Erik Spark og Ulf Forsberg (fioliner), Ellen Nisbeth (bratsj), Andreas Brantelid (cello), Bengt Forsberg (klaver)
BIS-2314 (62 minutter)

Det er ingen ende på hvor mye god musikk som blir gjenoppdaget for tiden: hver måned legger nye utgivelser frem verk vi ikke har hørt og flere komponister vi ikke kjenner navnet på. I dette tilfellet er de ikke fullstendig ukjente: Georgy Catoire (1861–1926) tilhørte den russiske generasjonen av komponist-pianister som omfattet hans venn Nikolai Medtner, og den polske Ignaz Friedman (1882–1948) var en av de mest berømte pianistene i sin generasjon. Jeg hadde hørt noen miniatyrer av hver av dem før, men var uforberedt på den skyhøye kvaliteten på komposisjonene deres i utvidet skala. Begge kvintettene er fra 1910-tallet, og som Jean-Pascal Vachon skriver i albumheftet, befinner de seg «på grensen mellom post-romantikk og modernisme» – skjønt de ligger nærmere den første enn den andre. Catoires melodiske idiom er hemmelighetsfullt, klagende, elegisk, nesten som om han ble grepet midt i skriftemålet om en knapt utholdelig følelsesmessig byrde; linjene føyer seg inn i hverandre som eføystengler. Alle tre satsene er moderate i tempo; den tredje skrur opp den psykologiske temperaturen atskillig. Friedmans kvintett benytter seg også av en hold-meg-nær intimitet, like kromatisk, men ikke like intens; danse-episoder i midt-satsen (begge har tre satser) og en vinnende melodi i finalen gir den et lettere preg. Fremførelsene er uten lyte; våre fem svenske musikere legger hjerte og sjel inn i disse tolkningene, og den tette innspillingslyden understreker intensiteten i opplevelsen.

MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin

---