CIKADA SPILLER PARMERUD
Parmerud Zeit und Zeit*,**. Mirage*,***. Rituals**,***
*Kenneth Karlson (klaver). **Bjørn Rabben (slagverk). ***Cikada
Lawo Classics LWC1161 (60 minutter)
1 2 3 4 5 6
Åke Parmerud (f. 1953) er en ledende komponist innen elektroakustisk musikk, ikke bare i hjemlandet Sverige og Norden, men Verden over. Siden 1990-tallet har han skrevet akustisk musikk, noen ganger med elektronikk (som her), noen ganger ikke, som hans livfulle Strykekvartett Nr. 1 (2009), utgitt av Phono Suecia. Hans tonespråk er modernistisk og ikke-tonalt, men aldri aggressivt: dette er en komponist som ønsker å bli hørt.
Mirage (1995) er et av hans tidlige forsøk på å skrive akustisk, et ensatsig konsertstykke med elektronikk, akkompagnert av Cikada og ledet fra pianokrakken. Fokuset er først og fremst på klaverklangen, som utforskes gjennom sammenstilling og sammenligning av det akkompagnerende ensemblet og de virtuelle endringer elektronikken bidrar med. Som et «sprang ut i mørket», som utforsker hvordan disse tre ulike teksturene kan kombineres. Det kan være vanskelig nok for komponister å arbeide med bare to. Mirage har øyeblikk der de møtes, andre der de ikke helt går i hop, men det er fortsatt et spennende eksperiment.
Det var først i klaver- og slagverkduoen Zeit und Zeit (2002) Parmerud lykkes med helt sitt forsett. Ved å gjøre det skapte han et halvtime-langt stykke som krever oppmerksomhet. Det er langt fra det lengste stykke på platen (ca. 40% av spilletiden) og var ment som et følgestykke til en versjon av Stockhausens Kontakte (1958-60) som også var for klaver, slagverk og elektronikk. Parmerud omarbeidet noe av Stockhausens materiale, derav undertittelen “The Kontakte Variations”. Men dette er en originalkomposisjon, bemerkelsesverdig og begripelig på egne premisser, uten at man har kjennskap til det tyske verket. Etter min mening et av Parmeruds fineste. Ironisk nok, måtte Kenneth Karlsson da han i fjor skrev sin tekst til CD-heftet, innrømme at selv om han og Bjørn Rabben – de to som utgjør Cikada Duo – har spilt Zeit und Zeit en rekke ganger, aldri hadde fremført Stockhausens stykke sammen.
Det siste stykket fullfører, på en måte, utforskningen av klaver, slagverk og elektronikk: Rituals (2006) ble påbegynt som et konsertstykke for slagverk og ensemble med elektronikk. Men selv om slagverkeren er i forgrunnen, er dette mer et ensembleverk – med noen fremtredende passasjer for pianisten – og kan lettere tenkes som en sammenføring og kulminasjon av Parmeruds eksperimentering med disse klanglige elementene enn som en kontrast til Mirage. Dette er, nok en gang, et tvers gjennom involverende stykke. Det blir overbevisende fremført av Cikada-musikerne – slik de gjør på hele platen. Den er kanskje mest egnet for den eventyrlystne, men vel verd å utforske.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
