Til innholdet

COMPLETE PIANO SONATAS

Publisert: 20.12.2019



Muczynski Klaversonater – Nr 1, Op 9; Nr 2; Op 22; Nr 3, Op 35
Zachary Lopes (klaver)
Albany Records  TROY1771 (43 minutter)

Robert Muczynski (1929-2010) var en høyt anerkjent amerikansk komponist, elev av den store Alexander Tcherepnin. Muczynskis musikk nøt i en periode på 1960-70-tallet internasjonal anseelse. Han mest kjente verk er den tidlige, prisvinnende fløytesonaten (1961) som Jean-Pierre Rampal og andre har spilt inn flere ganger. Han ble født i Chicago, men med røtter i Polen og Slovakia var Muczynskis musikalske språk attraktivt tonal. Hans personlige stil var rotfestet i neoklassisismen og et rytmisk driv hentet fra Øst-Europa. Disse elementene ble så ikledd en livlig amerikansk appellerende storbylyd.

Hans tre klaversonater utgjør en engasjerende samling. Den første (1955-57) er formet, uvanlig nok, som en tosatsig, bred, men flyktig Moderato, fulgt av en livlig, svært rytmisk Allegro. For en gangs skyld er den tosatsige formen svært tilfredsstillende og i perfekt balanse, hovedsakelig antar jeg på grunn av de to satsenes ulike egenskaper – og det faktum at den livlige scherzo-finalen har slik appell. Den andre sonaten kom ti år senere og er den største og mest imponerende – selv om de fire kompakte satsene i denne fremragende fremførelsen, er samlet på under atten minutter. Der den første sonaten var skrevet i veldig frie former, er den andre ytre sett mer konvensjonell, med en dramatisk Allegro fulgt av en lyrisk Molto andante og en toccatalignende avsluttende Allegro molto. Den tredje (1973-74) er i kontrast, igjen helt annerledes; teksturene er mildere og lettere i tonen, med en mer grasiøs åpning Allegro moderato, en livlig sentral scherzo og en sammensatt finale, som kjører sammen et lyrisk mellomspill og en toccata-finale.

Zachary Lopes har en meget imponerende CV, og hans ikke mindre imponerende teknikk blir virkelig satt på prøve i Muczynskis brilliante invensjoner. Komponisten selv ga ut disse verkene på 1970-tallet. Innspillingene har lenge vært ute av salg og er heller ikke tilgjengelige på YouTube. Albanys lyd er lys og klar, om enn en anelse klinisk. At de ikke la til mer av Muczynskis klavermusikk for å fylle opp den lite generøse spilletiden på 43 minutter, er min eneste innvending.

TEKST GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen