CONTINUING ROMANTICISM
Vladigerov Sonata for violin & piano, Op 1. Poulenc Sonata for violin & piano in memoriam Federico Garcia Lorca. Seabourne A Portrait and Four Nocturnes
Irina Borissova (fiolin), Giacomo Battarino (klaver)
Sheva Contemporary SH226 (74 minutter)
Dette er ikke den bulgarske fiolinisten Irina Borissovas første innspilling, men det er den første som hele veien presenterer henne som kammermusiker. Programmet er svært uvanlig og stilistisk mangfoldig, og åpner med et verk fra hennes hjemland. Pancho Vladigerov (1899-1978) er helt glemt utenfor Bulgaria, men han var en svært dyktig komponist-pianist, like viktig i sitt hjemland som de mer kjente Enescu og Skalkottas er i forhold til komponister fra nabolandene Romania og Hellas. Hans fiolinsonate er skrevet av en bråmoden 15-åring, i den blomstrende nasjonalromantiske stilen før første verdenskrig. Det er et betydelig verk, nesten en halvtime langt, og Vladigerovs manglende erfaring som komponist avsløres bare i ubalansen mellom tyngde og lengde i de tre satsene; hver sats er betydelig lengre enn den forrige. Men verket er fullt av gode melodier, takknemlig skrevet for begge instrumenter og en fryd å lytte til. For Borissova synes dette å ha vært et kjærlighetsarbeid og hun spiller utmerket.
Giacomo Battarino er en erfaren akkompagnatør, ikke minst for Barbara Bonney, og har tre innspillinger tilgjengelig online. Hans følsomme samarbeid med Borissovas lidenskapelige spill er grunnleggende for deres fullblods møter, ikke minst i Poulencs fiolinsonate, opprinnelig komponert til Ginette Neveu i 1942-3 (han reviderte den i 1949 etter hennes død) og tilegnet den minnet om den spanske poeten Federico Garcia Lorca som ble henrettet av de spanske fascistene i 1936. Sonaten er et uvanlig seriøst verk av en komponist som er mest kjent for sine lettere, frekke verk fra 1920-tallet. Men han hadde en alvorligere side, og Lorcas død berørte ham dypt. Borissova og Battarino navigerer intenst gjennom dette kompakte, men kraftfulle verket.
Det siste verket er nok en hyllest, denne gangen til Chopin og det komponisten Peter Seabourne omtaler som «et psykologisk maleri av Chopins katastrofale opphold på Mallorca med George Sand i 1838.» A Portrait and Four Nocturnes ble komponert i 2010 og verkets karakter blir kanskje angitt av satstitlene. Etter den innledende «Portrait – Chopin», har de fire nocturnene henholdsvis følgende titler: «Moon Shadows», «Nothing but Moonlight», «Nightmare» og «Invictus», og kan beskrive begynnelsen på Chopins alvorlige sykdom – en lege på Mallorca erklærte ham død på et tidspunkt – og til slutt bedring («Invictus»). Suiten som helhet er et subtilt konstruert verk, stemningsfullt og godt tilrettelagt for instrumentene. Den passer godt til temaet for platen «fremdeles romantikk», og viser hvordan denne estetikken har overlevd ikke bare det 20., men inn i det 21. århundret. På samme måte som i Vladigerov- og Poulenc-sonatene, kommer Borissova og Battarino godt på innsiden av komponistens idiom – Borissova har tidligere spilt inn Seabournes fiolinkonsert, This is a Song for You Alone (Sheva SH091) – og den innspilte lyden er svært god. Anbefales varmt.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
