EDVARD GRIEG KOR SINGS GRIEG
Grieg Fire Salmer, op. 74;* **Ave Maris Stella, EG150;** arr. Rathbone Fra Holbergs Tid, op. 40;*** Bull arr. Robinson Sæterjentens Søndag;*** trad. arr. Robinson Jeg lagde mig så silde;*** Backer Grøndahl arr. Robinson Fem Sange, op. 3: Nr 1, «Aftnen er stille»’;** lang Last Spring**
*Audun Iversen (baryton); Edvard Grieg Kor, dir. **Håkon Matti Skrede, ***Paul Robinson
Chandos CHSA 5232 (64 minutter)
Mye er rett og slett herlig her – og en betydelig del er meningsløs. Platen innledes med den beste gjengivelsen av Griegs Fire Salmer (1906) jeg noen gang har hørt. Vanligvis hører man disse stykkene sunget av store amatørkor, med forutsigbar virkning på intonasjon og rytmikk. Å møte dem her gjennom et profesjonelt kammerkor (fire på hver stemme, for eksempel) er å høre noe fullstendig annerledes, noe som understreker hvor moderne den melodiske enkelheten og harmoniseringen er. På samme måte kommer Ave Maris Stella (1893) ut til oss på en direkte måte som går rett i hjertet. Sammenlignet med den oppsiktsvekkende kombinasjonen av renhet og kraft i Fire Salmer, er Paul Robinsons arrangementer mer smør på flesk: kromatikken nærmer seg jazz – mye tyder på at denne sæterjenten tilbringer søndagen sin i en bar i Chicago på 1950-tallet. På samme måte begynner Agathe Backer Grøndahls «Aftnen er stille» svært vakkert, men snart begynner teksturene å tette seg til når Robinson øker på med forholdninger. Min opprinnelige reaksjon på den amerikanske komponisten david lang (f. 1957) var at enhver som staver navnet sitt helt uten store bokstaver, like gjerne kunne tatovere «posør» midt i pannen, men hans nølende Last Spring er ganske vakker, den låter som noe Arvo Pärt kunne signert. En tredjedel av innholdet på denne platen er overlatt Jonathan Rathbones ordløse arrangement i Swingle Singers-stil for a cappella vokalensemble, som jeg ikke kan se noen som helst vits i: det er sånt som pleide å dukke på TV i 1960- og 70-årene, og var allerede av tvilsom smak den gang – her blir det en slags klassisk scat av det. Uansett er den tekniske sikkerheten og renheten i stemmene til Edvard Grieg Kor gjennomgående fabelaktig, og Audun Iversens solobidrag tilsetter nå og da en generøs smak av sjokolade. Innspillingen, gjort i Domkirken i Bergen i juni i fjor, er også av forbilledlig klarhet – i den grad at man kan høre trafikkstøy i bakgrunnen, noe som kunne og burde vært filtrert ut.
