Ellen Bødtker ‘Jeg ser’
Bødtker Jeg ser*,**,***. Hvit Himmel**. Regndråpe****. Stans ditt spill***,*****. Solen ble borte****,*****. Gråblå Himmel**,****. Den første tare**,****. Speilet***. Jeg ser II**,*** Henriksen Morgenen kommer**,****. Isens rose**,***,****
Ellen Bødtker (harper). *Fredrik Møller Ellingsen (elektronikk). **Erik Honoré (synthesizer & elektronikk). ***Bjørn Floberg (stemme) ****Arve Henriksen (trompet). *****Eirik Raude (slagverk)
Ellen Bødtker ESB333 (36 minutter)
Jeg har vært en stor beundrer av Ellen Bødtkers harpespill helt siden jeg hørte henne på en vidunderlig plate med Magnar Åms harpekonserter. (Lindberg Lyd 2J51) i 2009. Bødkers spill rommer stor konsentrasjon og følelser, som hun tar med seg til denne nye, egenproduserte platen med mindre verk, for det meste komponert av henne selv. Den rådende stemningen er sen nattjazz, stille, flyktig med hjemsøkende soli av Arve Henriksen og litt atmosfærisk elektronikk av Erik Honoré. Harpen er ikke noe åpenbart soloinstrument her, men først blant likemenn i duoer, trioer og to kvartetter.
Det er sider ved platen som er mindre bra. I noen av arrangementene – av Bødtker, Henriksen og Honoré; heftet gir ingen detaljer om hva som er arrangement av hva – er lyden noe generisk og upersonlig. For en som ikke snakker norsk, blir de resiterte delene av Bjørn Floberg et hinder, ikke fordi det er noe i veien med hans fremføring, men fordi dette blir veldig lokalt med tanke på en plate beregnet på internasjonal utgivelse.*(se kommentar nederst). Disse er ikke gjengivelser i ordets vanlige forstand, selv ikke som melodrama, og de rene lydsporene gjør et langt sterkere inntrykk. Og endelig, med 36 minutter er platen mer lik en single enn et helt album. Men tilsammen danner stykkene en tilfredsstillende helhet.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
