ENGEGÅRDKVARTETTEN – MOZART
Mozart Strykekvartetter nr. 15 i d-moll, nr. 16 i Ess-dur og nr. 19 i C-dur, K. 421/417b, 428/421b og 465
Engegårdkvartetten
Lawo Classics LWC1167 (80 minutter)
Man kan ikke vente mer av et program – live eller innspilt – enn at det drar deg inn og tvinger deg til å lytte, selv når det rommer musikk du trodde du kjente godt. Men disse tre kvartettene – halvparten av de seks Mozart dediserte til Haydn i 1785 – gjør nettopp det. Mikrofonplasseringen kan tyde på at du sitter rett foran de fire medlemmene av Engegårdkvartetten, slik at du hele tiden er oppmerksom på hva hvert individuelle instrument gjør, så vel som hvordan teksturen folder seg ut som en helhet. «Make it new!» befalte Ezra Pound sine lesere, og Engegård gjør virkelig det. For bare å nevne to passasjer fra et overflødighetshorn: den akkordiske lille spiccato-frasen i tredje sats i Ess-dur har en lettbent uskyld som ganske enkelt er utsøkt, og åpningen i C-dur er kanskje noe av det merkeligste Mozart komponerte – musikken synes å strekke seg rett over hele det 19. århundre og lande et godt stykke etter Skrjabin. Ikke mye å klage over her. Ett og annet pust kunne vært klippet ut, og det låter som om en eller annen var forkjølet under innspillingen (desember 2017) av den variasjonen som avslutter d-moll – det høres et snøft blant Mozarts hellige teksturer. En liten pris for så fremragende musisering.
MARTIN ANDERSON
Oversatt av Mona Levin
