ENGEGÅRDKVARTETTEN

Grieg Strykekvartett i g-moll, op. 27; Sibelius Strykekvartett i d-moll, op. 56, Voces intimae; Thommessen Felix Remix (Strykekvartett nr. 4)
Engegårdkvartetten
BIS-CD-2101 (72 minutter)

Engegårdkvartetten har et oppsiktsvekkende syn på Griegs Strykekvartett: de kaster seg over den med masse lidenskap, ofrer dens varme konturer for noe mye mer presserende og usikkert, mer strittende og freidigere. Det er ikke bare et spørsmål om tempo, heller: tikkende teksturer som tidligere har virket som fyllstoff, får en manisk kvalitet her, akkordprogresjoner forvandler seg til sjeleransakelse, Intermezzoet blir et slags underlig ritual; innledningen på finalen er forbløffende dyster og resten er en studie i mani – kort sagt, Grieg blir her en slags proto-Janáček. Det er en oppsiktsvekkende forandring som avslører at musikken er noe helt annet enn hva du trodde du visste, og som utforsker uventede psykologiske dybder. Sibelius’ Voces intimae får en lignende transformasjon, en som forkaster det som tidligere var sikkert – den midtre Adagio di molto, for eksempel, er nå sangen til en fortapt sjel. Den nervøse energien bak disse radikale nytolkningene kommer til sin egen rett i Felix Remix, Olav Anton Thommassens Strykekvartett nr. 4, en niminutters scherzo som ble uroppført av Engegårdkvartetten ved Festspillene i Bergen i 2014 og som i følge artikkelen i CD-heftet bygger på den andre satsen i Mendelssohns andre strykekvartett – selv om dens hovedmotiv også har mange likheter med innledningen på Sibelius’ Symfoni nr. 3. Det er et fantastisk verk som stormer inn hodestups og ustoppelig, og ikke uten humor. Jeg er ikke sikker på om jeg kan leve med de voldsomt revisjonistiske versjonene av Grieg og Sibelius-kvartettene som Engegård leverer her (på bekostning av klangraffinement også), men jeg er virkelig takknemlig for innsikten de har gitt til musikken. Prøv den – du blir sikkert like overrasket som jeg.

MARIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin

---