ET KJÆRLIGHETSDIKT
Catharinus Elling Vals, op. 1; To Klaverstykker, op. 2; Sanger uten Ord, op. 3; To Brudeslaatter fra Sundfjord; Baansull fra Førde, Sundfjord; Huldresull fra Opdal; Baansull fra Sundfjord; Halling fra Førde, Sundfjord; Bruremarsch fra Sundmøre; Gjeitelokk fra Bræim, Nordfjord; Halling fra Førde, Sundfjord; Fire Klaverstykker; Et Kjærlighetsdikt; Svundne Dage: Klaverstykker Hefte 1 og 2; Vals-Capricer; Snapshots for Klaver; Scherzi for Klaver
Rune Alver (klaver)
Lawo Classics LWC 1185 (73 minutter)
Det gjør godt å se mer musikk av Catharinus Elling dukke opp på norske plateselskaper: det finnes et album med kammermusikk og et med sanger på Simax (og jeg var pådriver for begge innspillingene), og en med sanger fra Ellings tidlige år på Lawo (jeg hadde ikke noe med den å gjøre), men det er så mye mer å oppdage. Arve Tellefsen sto for en pionerinnspilling av Fiolinkonserten (jeg tror den ble trykket i 1908) i 1987, koblet med strykekvartetten i D-dur med Norsk Strykekvartett. Den har ikke har vært å oppdrive på lenge, til tross for at den er en av de beste av alle de romantiske fiolinkonsertene. Den renner over av herlig minneverdige melodier, og er fullt på høyde med Bruchs g-moll, Dvořák- eller Glazunov-konsertene. Det foreligger også to tvers igjennom tiltrekkende symfonier (1890 og 1897), og en opera, Kosakkerne (1890-94) som er full av sverdsvingende liv – dette er noe alle nordmenn burde kjenne like godt som de kjenner Grieg, og likevel har den uspilt i årevis.
Derfor er det på en måte synd at dette fjerde albumet viet Ellings musikk enda en gang fokuserer på han småskala-produksjon (det er 38 spor her i løpet av 73 minutter: ingenting av noen størrelse) fremfor de større verkene som fremdeles venter på mikrofonenes oppmerksomhet. Men slik utakknemlighet er feilplassert: dette er en herlig innspilling i sin egen rett. Programmet er delt mellom milde salongminiatyrer og atmosfæriske transkripsjoner av norske folkesanger. Ikke vent noe så radikalt som Griegs Slåtter (og slett ikke Bartók): folkemusikken her er temmet – men vakker, og alle de ni transkripsjonene er tilsvarende enkle, men fylt av følelse; de foregriper faktisk Sibelius’ klaverminiatyrer, der han, som Elling før ham, kunne skape en verden av atmosfære med det enkleste melodiske omriss. Egentlig er det selve underdrivelsen som gir musikken mye av dens virkning, kombinert med den følelsesmessige tvetydigheten i dens modale harmonier. Selv om bare ett av stykkene heter Et Kjærlighetsdikt, spiller Rune Alver dem alle med kjærlighet – noen med den slags omsorg som når du holder en ung fugl i hånden – og Lawo har gitt ham en nydelig varm og avrundet pianotone. Alt i alt et hjertevarmt og gripende album – og et viktig ledd i norsk musikkhistorie. Selv om Kossakerne er det Elling-verket som roper mest etter en god, moderne innspilling, viser også disse miniatyrene en mesters hånd – en som også er den vennligste blant diktere.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
