FIRE RITUAL
Dun Violin Concerto – Rhapsody and Fantasia. Violin Concerto, Fire Ritual
Eldbjørg Hemsing (fiolin). Oslo Filharmoniske Orkester, dir. Tan Dun
BIS 2406 SACD (63 minutter)
Den kinesisk-fødte, amerikanske komponisten Tan Dun (f. 1957) er en av samtidsmusikkens globale superstjerner. Helt siden han debuterte som komponist sent på 1980-tallet, har spesielt hans fargerike orkesterverker – med sin tiltalende sammensmelting av musikalske elementer fra fjerne Østen med instrumenter og spilleteknikker fra vestlig tradisjon – blitt svært populære. Selv om hans virkeområde spenner fra opera, oratorier, filmmusikk (mest kjent, kanskje, på grunn av Snikende tiger, skjult drage i 2000) og multimedia-verk til kammermusikk og instrumentalstykker, er det utvilsomt i konsertene han viser seg fra sin beste side.
Av hans 20 konserter, der mange har illustrerende titler, er tre for fiolin solo. Den første (Dun nummererer ikke sine konserter) har undertittelen Love og ble ferdigstilt i 2009. Den er ikke med på denne CDen (det fins en kinesisk fremførelse av den på YouTube fordi Dun omarbeidet den fullstendig i 2018 til fiolinkonserten Rhapsody and Fantasia. Det er den siste versjonen Eldbjørg Hemsing spiller på sin nye BIS CD. Verket har seks deler fordelt på to satser, «Rock the Violin in Rhapsody» og «A Dream out of Peking Opera». Det musikalske materialet er hentet fra en Peking Opera-melodi som Dun har kunnet siden barndommen, men som er blitt utsmykket og endret av hans liv i og rundt New York City. I den gir Dun uttrykk for sin tro – som i mange andre verk – på at «livet er et teater og opera er livet», selv om han også kunne lagt til at «musikk er livet», slik Carl Nielsen sa for 100 år siden.
Den andre fiolinkonserten, Fire Ritual (2018), er skrevet spesielt for Hemsing. Dun kaller den et «musikalsk ritual for krigens ofre» – et betimelig forslag ved 100-årsjubileet for avslutningen av 1. verdenskrig – og titlene i de fire fantasi-lignende satsene bringer forslaget videre: «Grufulle kriger», «Uskyldige mennesker», «De himmelske fuglers mantra» og «Evighet». Alt i alt synes jeg dette verket er det mest overbevisende, mindre avhengig av repeterende ostinater for å bringe det musikalske budskapet fremover, og uttrykksmessig litt mer fokusert. Men ingen av konsertene hører til i toppsjiktet.
Fremførelsene av Hemsing og Oslo-Filharmonien under komponistens ledelse er, som man kunne vente, myndige og definitive. Hemsing mestrer klart de krevende solopartiene og Oslo-orkesteret (spesielt slagverkerne) lyder som om de hadde moro av et noe uvanlig repertoar. BIS’ lyd er fantastisk, som alltid.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
