FIREBIRD
Martin Flight; Grieg Klaverstykker etter egne sanger, hefte II, op. 52: nr. 2, «Du fatter ei Bølgernes evige Gang» Lyriske stykker, hefte VI, op. 57: nr. 1, «Svundne Dage»; Rakhmaninov Variasjoner over et tema av Corelli, op. 42; Bartók Tre Burlesker, op. 8c; Sæverud Tre capricci, opp. posth.; Stravinsky transkr. Agosti Tre danser fra Ildfuglen
Oda Voltersvik (klaver)
KNS Classical KNS A/060
All ære til Oda Voltersvik for det gjennomtenkte programmet til hennes debutplate som solopianist: både kjente og ukjente navn, og ukjent musikk av de kjente navnene også – så synd at mer etablerte musikere ikke viser samme grad av oppfinnsomhet i sitt repertoarvalg. Hvis Voltersviks utvalg dertil er tenkt som et utstillingsvindu for hennes teknikk, har hun truffet mål der også. Hun fastholder klarheten i de raskeste passasjene, og vet også å løfte frem varmen i basslinjen uten å tape fokus – et tegn på at føttene hennes er like intelligente som fingrene. Når vi snakker om basslinjer, ville det ikke overraske meg om hun allerede har oppdaget noe om Rakhmaninovs Corelli-variasjoner (over «La Folia») som det tok meg mange år å forstå – at dette på alle vis er snakk om en passacaglia, unntatt i benevnelsen. Skulle jeg kritisere noe i hennes spill, er det bare at de mest hardtslående delene av Variasjonene ikke helt har nok tyngde – men det kan ganske enkelt være spørsmål om fysikk; hun har tross ikke samme kroppsbygning som en Lazar Berman eller John Ogdon. De tre Sæverud-caprisene er upubliserte tidlige verk; de to sidene med programnoter (det er alt vi får) forklarer at Voltersvik måtte få tillatelse av Sæveruds tre sønner for å få manuskriptene ut av Bergen Offentlige Bibliotek til denne innspillingen. Det er interessant å høre at hans skøyeraktige humoristiske sans var tilstede allerede i begynnelsen av hans karriere; synd at den anonyme forfatteren av disse notene ikke daterer verkene (kanskje de ikke er datert). Voltersvik sparer det tøffeste til slutt: Guido Agostis transkripsjon av tre danser fra Ildfuglen, som passende nok fremviser hennes teknikk på sitt mest glødende. Det ville ikke overraske meg om hun bruker dette stykket til å rive ned huset på konsertene sine – det er en klisjé å si all russisk musikk et eller annet sted fremkaller minnet om klokker, men Voltersvik får virkelig bjelkelaget til å dirre i den siste dansen fra Ildfuglen.
KNS Classical er helt nytt for meg, men en kikk på nettsiden deres (www.knsclassical.com) avslører en katalog på over 60 innspillinger, alle kunstner-baserte. Jeg vet ikke om det er grunnen til at innspillingen er gjort i Girona i Spania, men produksjonsteamet har gitt Voltersvik en varm og naturlig klang i en tilsvarende naturlig akustikk. Totalt sett er dette en oppsiktsvekkende begynnelse på en platekarriere som lover mye for fremtiden – og allerede leverer generøst her.
MARTIN ANDERSON
Oversatt fra engelsk av Mona Levin
