HENNING KRAGGERUD VARIATIONS
Bach, arr. Kraggerud & Lund Goldbergvariasjonene, BWV 988* Kraggerud Topelius Variations
*Yuko Kawami (fiolin), Julia Neher (bratsj), Håvard Bilsbak (cello), Stein Paulsen (bass). Arctic Philharmonic Chamber Orchestra, dir. Henning Kraggerud (fiolin)
Simax PSC1353 (74 minutter)
Johann Sebastian Bachs musikk er antakelig den med flest arrangementer for alternative instrumenter (kanskje med Astor Piazzolla rett i hælene!), og hans orgelverker er de mest populære utgangspunktene for bearbeidelse. Goldbergvariasjonene fra 1741, et av høydepunktene i hans produksjon, finnes i minst atten versjoner, fra to klaver (Rheinberger), harpe (Catrin Finch), orgel (Guillou), en eller to gitarer, til orkester av ulike størrelser og fasonger, jazzensembler og – mest populær av alle – Dmitry Sitkovetskys for stryketrio (1984-5).
Sitkovetsky har også laget en strykeorkesterversjon som er blitt referanse for denne nye versjonen der fem solister har fremtredende roller, laget til Arctic Philharmonic Kammerorkester av Henning Kraggerud og Bernt Simen Lund i 2017. Andrew Mellors programnotis gjør mye ut av at arrangørene har gått tilbake til førsteutgaven med Bachs egne rettelser, der de har fjernet det de mener må være overflødige tillegg og fermater i partituret for å gjøre flyten mer sømløs. Det rare med Kraggerud/Lund-arrangementet er – spesielt i de første variasjonene (det er 30 i alt) – hvor likt det lyder Vivaldi. Denne «Vivalidifiseringen» av Bach blir ganske ironisk gitt den tyske mesters bearbeidelser av italienerens konserter! Etter hvert som variasjonene går fremover, blir imidlertid denne virkningen mindre og en mer Bachsk klang bryter frem, med en ganske skjønnsom brukt av pizzicato for å gjengi cembalolyd.
Fremføringen av Arctic Philharmonic er polert og vakkert formet. Jeg er redd den vil forbli en kuriositet. Da jeg lyttet til den, hadde jeg lyst til å gå tilbake til det originale cembaloverket. Det andre verket kan for mange være hovedattraksjonen: Kraggeruds egen Topelius Variations (også fra 2017), basert på to originaltemaer, i én hel sats på et kvarter. Den utgjør en imponerende koda til Bach i denne sammenhengen, men er et fint verk i seg selv. Sibelius satte musikk til noen av Topelius’ tekster, og Kraggerud gjør det samme for den finske forfatteren (1818-98), som Grieg gjorde for Holberg. Nok en gang, veldig fint spilt.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
