HENRY COTTER NIXON
Nixon Concert Overture No 3: “Jacta est Alea”. Romance in G major (rekonstruert av Mann)*. Symphonic poem, “Palamon and Arcite”
*Ana Török (fiolin), Kodály Philharmonic Orchestra dir. Paul Mann
Toccata Classics TOCC 0372 (71 minutter)
Henry Cotter Nixon (1842-1907) levde nesten helt samtidig med Grieg; han ble født året før den norske mesteren og døde tre måneder etter ham, på første juledag. Nixon er mest kjent som dirigent, og selv om han i en artikkel i Grove’s Dictionary fra 1950-tallet presenteres som komponist, kan han knapt omtales som «glemt» fordi hans verker i liten grad ble oppdaget ut over fremføringer han selv deltok i. Nixon var ingen nyskaper; hans stil – delvis bygget på musikk han hadde hørt eller dirigert – var snakkesalig, men velskrevet. Om den manglet personlighet, hadde den utvilsomt appell.
De tre verkene som spilles her, gir god oversikt over hans stil. Palamon and Arcite (1882), et av de første britiske symfoniske diktene, er en overdimensjonert, 47 minutter lang orkestervev i fem deler, som forteller historien fra Geoffrey Chaucers The Knight’s Tale, gjendiktet av John Dryden. Beethoven og Schumann ligger til grunn for The Battle, Tsjaikovskij og Mendelssohn i den påfølgende Emilie and The Dream, mens nyanser av Brahms og tidlig Wagner merkes i de siste delene. Jacta est Alea (grammatikalsk ukorrekt latin for «Terningen er kastet»), udatert, men skrevet etter 1880, er mer kompakt, Romance – rekonstruert av dirigenten Paul Mann og nydelig spilt av Ana Török – er en smule sukkersøt. Fremføringene er fint utført, lyden klar og varm.
GUY RICKARDS (Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen)
