Interactions
Valen Fiolinsonate, Op 3 Stravinsky Duo concertant Lutosławski Partita
Bård Monsen (fiolin), Gunnar Flagstad (piano)
Lindberg Lyd 2L137 (52 minutter; SACD and Blu-ray discs)
“Samspillet” mellom disse tre verkene er at alle er fra forskjellige perioder. Valens tidlige fiolinsonate (1912-22) er todelt, skrevet hovedsakelig i et senromantisk tonespråk, men den inneholder noen hint om den mer ekspresjonistiske stilen han utviklet i sine senere, mer kjente stykker. Første sats, Allegro espressivo, skifter mellom dempet tonal og mer erputive, dissonante elementer, mens de fire variasjonene i Allegretto con variazioni har en mer enhetlig stil; den avsluttende fugen knyter alle sonatens temaer sammen på en overbevisende måte.
På samme måte som Valens sonate prøver å forene det som var nytt og gammelt i sin tid, tilnærmer Stravinsky i sin konsentrerte Duo concertant (1931-2) seg saken fra en annen synsvinkel. I fem korte satser ble den skrevet til konsertbruk for Stravinsky selv og fiolinisten Samuel Dushkin, som han også skrev fiolinkonserten til i 1931. Det er, imidlertid, mørke undertoner i klart neoklassisk stil (effekten er veldig annerledes enn de lyse verkene fra 1920-tallet eller selv til fiolinkonserten), som stammer fra en bok han leste om Petrarcha på den tiden, i tillegg til Virgils Georgics. Lutosławski’s Partita (1984) er også annerledes: det mest moderne verket av de tre her, med ad libitum-deler i begynnelsen på andre og tredje sats av i alt tre. Og likevel refererer Partita til barokken (om enn på skrå) gjennom sin uttrykksfulle diskurs, selv om jeg tviler på om Bach eller Telemann ville gjenkjent noe som ligner en gigue i finalen!
Bård Monsen og Gunnar Flagstad spiller alle tre verkene eksemplarisk, selv om jeg måtte lytte et par ganger for å venne meg til Monsens ganske tunge klang. Som vanlig er 2Ls lyd suveren.
GUY RICKARDS
Oversatt fra engelsk av Hilde Holbæk-Hanssen
